Den nye studiehverdagen

Akkurat nå befinner de fleste seg hjemme fremfor på lesesalen eller biblioteket. Mange synes at dette er en stor omveltning fra de vanlige rutinene og vanene, og at det er litt trasig å komme i gang hjemme.

Men fortvil ikke, vi er helt sikker på at du kan klare det! For å hjelpe deg som kanskje ikke er vant med å jobbe hjemmefra eller som føler at effektiviteten ikke er der den burde være, skal vi i MedEasy prøve å hjelpe deg på veien med noen gode tips og triks!

1. Behold morgenrutinene dine
Vi har i et tidligere innlegg skrevet om gode morgenrutiner som skal hjelpe deg med å få en god start på arbeidsdagen. Bruk disse! Selv om du nå befinner deg hjemme hele dagen betyr det ikke at arbeidet står stille. For å lettere kunne skille arbeid fra fritid anbefaler vi deg at du setter alarmen din til normal tid, kommer deg ut av pysjen og holder de normale rutinene du ellers ville hatt om du skulle dratt på skolen eller universitet.

2. Lag deg en arbeidsplass
Greit. Du har kommet deg opp på morgenen og er klar for å sette i gang dagen. Da er det viktig at du finner deg en plass som er satt for arbeid, og kun for arbeid. Her er det mange muligheter! Noen er hos foreldrene sine, andre i et fullstappet kollektiv og noen er kanskje alene. Her må du finne rommet eller plassen som passer deg best. Akkurat slik som du gjør når du kommer inn inngangen på biblioteket og må velge mellom ledige plasser.

Vi anbefaler å finne et rom der du kan sitte alene og bli minst mulig forstyrret. Hvis du har et vindu i nærheten får du inn naturlig lys, det kan være godt når du skal jobbe. Kanskje må du ommøblere litt for å få laga deg en god plass. Da får du litt trening med det samme!

3. Lag en plan for dagen, og hold deg til den
Hjemme er det mange distraksjoner som kan være mer fristende å utøve enn å lese de neste sidene med pensum. Lag deg en konkret plan for dagen. Hvilke kapitler skal du lese? Hvilke oppgaver skal gjøres? Hvor langt skal du skrive på oppgaven?

Planen du har satt deg for dagen må ha et konkret mål. Forsøk å unngå distraksjoner før planen din er gjennomført. Synes du det er litt strengt? Det er viktig for å holde progresjonen og motivasjonen for dagen i gang. Samtidig vil fritiden du får etter å ha gjennomført planen din føles desto bedre!

4. Begrens forstyrrelser og distraksjoner
Det er klart at det er flere forstyrrelser hjemme enn på lesesalen. Men kanskje du kan minske mengden distraksjoner? Mye kan gjøres ved å isolere seg på et rom hvor det ikke befinner seg skjermer (bortsett fra den som du bruker til MedEasy, da).

Den største synderen er likevel mobiltelefonen. Men her har vi et godt tips: Det finnes mange apper som kan hjelpe deg. Gjør et lite søk, og finn en god en! De kan sperre varsler som ellers ville kommet inn, samtidig som den premierer deg for tiden du ikke bruker telefonen. Motiver vennene dine til å bruke samme app, så kan dere konkurrere om å ikke bruke telefonen!

5. Ta luftepauser
Frisk luft er viktig. Men akkurat nå synes vi likevel at du skal holde deg mest mulig inne, men kanskje du kan sette opp vinduet? Når du trenger en luftetur, hold god avstand til andre.

6. Beveg deg
Legg inn en treningsøkt eller aktivitet i løpet av dagen. Her er det bare kreativiteten som setter grenser. Nettet oser av inspirasjonsvideoer og tips til hvordan dette kan løses. Det aller beste er om du allerede i forkant velger ut en treningsøkt eller aktivitet og integrerer den i planen din for dagen.

7. Avtal virtuelle kollokvier
Det kan fort bli en smule ensomt å plutselig skulle lese alene hele dagen. Her vil de virtuelle hjelpemidlene komme deg til gode.

Avtal med lesekameratene dine om å ha en videosamtale på slutten av lesedagen for å gå igjennom pensumet dere har lest, eller avtal at dere skal gå igjennom en spesifikk arbeidsoppgave. Dere kan også velge å lage grupper sammen hvor dere utarbeider en ukeplan sammen og har oppfølging med hverandre om hvordan det gjør.

Bruk hverandre! Det er viktig å huske på at dette er noe vi alle står sammen i. Det er derfor viktig at vi også støtter om hverandre. Selv om du kanskje håndterer hjemmekontoret med glans, er det ikke sikkert at kameraten din i klassen også gjør det. Send en melding og spør hvordan det går med de andre på studiet ditt. Spør om dere skal jobbe sammen, og motiver hverandre!

Koronaviruset påvirker praksisstudier

Av Caroline, MedEasy

Vi får mange spørsmål om praksis etter regjeringens pressemelding om endrede regler for praksis i høyere utdanning. 

Foto: ©Kurnathorn/Adobe Stock

Endringen innebærer at universiteter og høyskoler får mer fleksibilitet hva gjelder gjennomføring av praksis. Hensikten er å unngå forsinkelser i utdanningen til studentene. Dette kan for deg som student eksempelvis bety at du ikke får gjennomført praksis på tildelt praksisplass, men at skolen finner andre måter for deg for å dekke kravet om praksis.  Det understrekes at tiltakene som blir iverksatt skal være forsvarlige og nødvendige – og at studentene skal oppnå læringsutbyttet og ha nødvendig kompetanse ved fullført utdanning. Tilpasningene som gjøres skal ikke fremkomme på vitnemålene til studentene.  

NOKUT vedtok torsdag 19.03.20 disse endringene. De svarer på en rekke spørsmål om situasjonen på denne siden.

Situasjonen knyttet til koronavirus er svært usikker, og vi vet først om noen uker hvor gjennomgripende denne pandemien vil bli her i Norge. Vi forstår at dere føler på usikkerhet og at situasjonen er utfordrende for dere. Det er imidlertid flere tusen sykepleierstudenter i Norge og samfunnet vil profittere på at deres utdanningsløp ikke utsettes – for vi trenger dere!

Vi håper at det vil bli laget gode løsninger for samtlige, basert på fleksibiliteten skolene nå har. Vi oppfordrer derfor alle studenter til å vise forståelse overfor studiestedene som ikke har kommet med en klar plan for organisering og godkjenning av praksis ennå. 

Vi sitter ikke på en fullstendig oversikt, men per i dag vet vi at skolene under har litt ulike planer:

OsloMet
OsloMet Avlyser praksis for nye grupper av bachelorstudenter på helsevitenskap (unntatt paramedic-studenter). OsloMet skal kartlegge studentenes situasjon via et nettskjema. Kort sier de at de som arbeider et sted i helsevesenet kan få godkjent arbeidet som praksis dersom det dokumenteres minst 150 timer. De som ikke har arbeidsforhold skal skolen forsøke å koble til et sted. For de som ikke har mulighet til å gå i praksis, vil det bli laget alternativt opplegg. https://student.oslomet.no/korona-hv 

Universitetet i Sørøst-Norge
All planlagt praksis i vårsemesteret er avlyst. De arbeider med å finne alternative løsninger.  https://www.usn.no/aktuelt/nyhetsarkiv/koronaviruset-vedtak-og-oppdateringer-19-03-2020#praksis%20og%20beredskap 

Universitetet i Tromsø:
UiT Oppfordrer studenter til å forholde seg som ansatt i helsetjenesten og ikke utsette seg for smittefare. Studentene blir bedt om å følge råd og pålegg fra lokale myndigheter og følge praksisfeltets anvisninger. Studenter skal følge samme retningslinjer som ansatte. Studentene er også informert om å melde fra til studieprogram dersom praksissted stenger eller de blir satt i karantene. https://uit.no/korona 

NSF-student følger situasjonen tett og jobber for å ta seg av sykepleierstudentenes interesser i denne situasjonen.

Vi i MedEasy ønsker dere masse lykke til i denne tiden. Vi heier på hver og en av dere!

Perspektiver – med Ingeborg Senneset

Et av våre store forbilder innen helse gjester podkasten denne uken. Hun jobber som journalist i Aftenposten med et verdifullt perspektiv på helse, og har bakgrunn som både sykepleier og pasient.

Å få Ingeborg i studioet har stått øverst på ønskelista våres lenge. Nils Christian fikk gleden av å intervjue henne om hennes viktige rolle som journalistisk vaktbikkje. Særlig har hun et engasjement for flokken og folkehelsa.

I ukens podkast vektlegges spesielt hvordan vi som helsepersonell kan og bør møte våre pasienter i sårbare situasjoner. Her lærer du mye nyttig om pasientkommunikasjon, enten du er student eller ferdig utdannet.

Ingeborg forteller litt om bloggen hun skrev da hun var pasient, og om boken hun ga ut i 2017. Nils Christian og Ingeborg snakker også om antibiotikaresistens, vaksiner, og om tabloide avisforsider på helserelaterte saker.

«Anorektisk» av Ingeborg Senneset. Les mer om boka her.

Podkasten ligger ute på nedeasy.no/podkast, Spotify, GooglePlay eller Itunes.

Klikk her for å abonnere på vår podcast (Android).

Klikk her for å abonnere på vår podcast (iPhone).

Vi anbefaler å følge Ingeborgs instagramprofil. Diskusjonen fra God morgen Norge som omtales i podkastepisoden finner du her.

Smittespesial: Koronavirus (covid-19)

Med Siri Johanne Boye og Nils Christian Tvedt Karlsen

Siste podkast fra MedEasy er en smittespesial om koronavirus!
I studio har vi besøk av tidligere smittevernoverlege, barnelege og pandemi-nerd Siri Johanne Boye. Hun har praktisk erfaring med smittevern som feltlege i Røde Kors, og forklarer smittevern bedre enn de fleste vi kjenner.

Vi svarer på spørsmål fra våre lyttere (takk for hundrevis av spørsmål!), og prøver å gjennomgå smittesituasjonen med en praktisk tilnærming som er spesielt relevant for helsepersonell.

Ukens podkast besvarer blant annet:

Hva er koronavirus? Hvordan smitter det? Hvor dødelig er det sammenlignet med influensa? Hva er symptomene? Hva gjør vi som pasient eller helsepersonell ved mistanke om smitte?

Vi anbefaler på det sterkeste Folkehelseinstituttets veileder om koronaviruset.

Noe av det viktigste vi som helsepersonell gjør er å følge smittevernrutiner. Vi har basale smittevernrutiner, som er det du gjør i arbeid for å beskytte deg selv og pasienter mot ukjent smitte: vaske hender, desinfisere hender og utstyr og bruke hansker når du skal gjør skitne prosedyrer. Og så har vi forsterket smittevern, også kalt isolering: vi bruker hansker, smittefrakk og munnbind i kontakt med pasienter med kjent smittsom sykdom, og eventuelt også åndedrettsvern og briller ved dråpe- og luftsmitte. Dette kalles isolering. Vi har ulike typer isolering, avhengig av smittemåte: kontaksmitteisolering, dråpesmitteisolering og luftsmitteisolering. Pasienter med covid-19 dråpesmitteisoleres.

I podkasten diskuterer Siri og Nils Christian denne figuren, som forklarer hvorfor det er vanskelig å beregne dødeligheten av nye virus i befolkningen.

Ved kartlegging av dødelighet vil aldri nevneren være kjent, og vi må derfor anta at den reelle dødeligheten er lavere enn «case fatality rate» som oppgis ved pandemier. Lignende figur med forklaring finner du her.

Det er svært vanskelig å si noe om både smittsomhet og dødelighet. Med store forbehold gir Nils Christian seg ut på denne sammenligningen i podkasten. Vi har per i dag verken klare bevis for at covid-19 er mer smittsomt enn «vanlig» sesonginfluensa. Dødeligheten ser ut til å være noe høyere, men foreløpig er estimatene betydelig lavere enn for MERS og SARS.

Podkasten finner du her: medeasy.no/podkast

*   CFR =  case-fatality rate (dødelighet blant bekreftet smittede)
**  Estimat fra Munster et.al. N Engl J Med 20 februar 2020
*** Estimat fra Wu Z og McGoogan JM. JAMA. 24 februar, 2020

Munster et.al. N Engl J Med 20 februar 2020
Wu Z og McGoogan JM. JAMA. 24 februar, 2020

Illustrasjon: © MedEasy (CC BY-ND 4.0)

Bli en mester i medikamentregning med nye regnemodus!

Medikamentregning krever mengdetrening. Derfor har vi nå lansert regnemodus, en helt ny funksjon i medikamentregningskurset som lar deg enkelt regne deg gjennom vårt stadig voksende bibliotek med eksamensoppgaver. Regnemodus er utrolig smart, og vil automatisk gi deg oppgaver du trenger å øve på.

Eksamen i medikamentregning kan være stressende. Vi har laget noe som heter eksamensmodus for å møte dette. Der kan du nemlig øve deg på eksamenssituasjonen. I eksamensmodus vil smart programvare sette sammen eksamensoppgaver av ulik vanskelighetsgrad til realistiske eksamenssett, og du har 2 timer på å løse dette. Til slutt vil du få en oversikt som viser hvordan det gikk, med skriftlige fasiter til hver oppgave.

Har du innspill til forbedringer til regnemodus?
Send oss en mail på medikament@medeasy.no!

Lykke til med regningen!
Hilsen Vetle, Åge og resten av MedEasy-teamet

Illustrasjon: © MedEasy

Morgenstund har gull i munn- mer enn bare et ordtak

Det er ikke alltid at tiden strekker til. I en hverdag fylt med forelesninger, oppgaver, sosiale sammenkomster, trening og jobb er det vanskelig å sette av tid til studier. Mange føler nok litt ekstra på dette når eksamenstiden står for døren.

Illustrasjon: © MedEasy

Dette studietipset står antageligvis langt nede på B-menneskers ønskeliste, men et godt tips til å få tid til god lesing er å stå opp tidligere og utnytte morgentimene. Dette er ikke bare noe vi i MedEasy kan bekrefte. Forskere ved University of North Texas gjennomførte en studie der 824 studenter fikk spørsmål om søvnrutiner og dagsform. Resultatene viste at morgenfuglene hadde høyere gjennomsnittskarakterer enn de som var oppe sent. Om morgenen er man ikke bare mer produktiv, men har også bedre hjernekapasitet enn senere på dagen. Les artikkelen her: «Morningness a Predictor of Better Grades in College».

Det betyr altså at morgentimene er gull verdt. Dette er timer hvor du kan få en god start på dagen. Ved å få unnagjort store deler av lesingen på morgenen, vil resten av dagen stå mer fritt til å gjøre de resterende gjøremålene. Tilsvarende vil ikke lesingen være «hengende over deg» resten av dagen, for det har du jo allerede gjort!

Den gode starten på dagen begynner allerede kvelden før. Et godt tips er å planlegge allerede kvelden før hva du skal lese på eller gjøre morgenen etter. Da slipper du å bruke noe tid dette, og kan heller sette i gang! Det er en fordel å vite hva du skal jobbe med før du står opp. Samtidig er det også viktig å legge seg til en tid som gjør at du nok søvn til utfordringene som venter.

En annet godt tips er å utarbeide seg en god morgenrutine. Gode rutiner om morgenen hjelper deg med å bli avslappet og fokusert for dagen. Rutinene kan eksempelvis bestå av en god frokost, kaffe/te og morgenstell som gjøres i et ønskelig mønster. Kanskje starter du dagen med favorittsangen din på ørene? Gjentagende mønster vil gjøre det morgenen mer forutsigbare og det vil være mer avslappende for deg å starte dagen. I tillegg vil det også gjøre det enklere å beregne hvor mye tid du trenger!

Et siste tips til dagens første leseøkt eller oppgave er å starte med den vanskeligste oppgaven først. Det er fordi det vanskelig oppgavene krever mer av deg og bidrar til å øke fokuset. Du jobber aktivt med pensumet, og får en følelse av å «faktisk» gjøre noe. Så kan du heller gjøre mer passivt arbeid, som å lese litt mer pensum, senere på dagen når du føler deg «mett» på harde oppgaver. 

Fordøyelsesbesvær og magesmerter – kan transplantasjon av avføring hjelpe?

I ukens podkast hører du om en ung kvinne med fordøyelsesbesvær og magesmerter.
Ved hjelp av en case guider Elisabeth og Nils Christian deg kort gjennom utredning av langvarige magesmerter, og prøver deretter å finne svaret på om fekaltransplantasjon kan være effektiv behandling på hennes tilstand. Målet med podkasten er å lære en metode for kritisk vurdering av kunnskap.

Podkasten hører du her: Fordøyelsesbesvær og magesmerter

Link til studien som diskuteres finner du her: IBS og fekaltransplantasjon

Sjekklistene fra helsebiblioteket som benyttes finner du her: Kritisk vurdering av studier

Takk til alle som gir oss feedback på podkasten og kommer med ønsker til tema!

Hilsen Elisabeth og Nils Christian

B-symptomer

CASE: Britt Karin (67) har i flere måneder opplevd økende slapphet, tungpust og diffust ubehag i brystet. Hun har ikke klart å slutte helt å røyke selv om hun fikk diagnosen KOLS i 2016. Hun synes kanskje at hosten har økt på litt de siste ukene, og kommer til fastlegen i dag fordi det var noen dråper blod i det hun hostet opp på morgenen (hemoptyse). Britt Karin er selv bekymret for om det kan være lungekreft. Fastlegen spør ganske raskt om hun har gått ned i vekt, har feberfølelse og om hun svetter om natten. Hvorfor spør fastlegen om de «generelle» symptomene fremhevet i den blå sirkelen?

Symptomene i den blå sirkelen kan tyde på energitap til en kreftsvulst som vokser, og systemisk inflammasjon med opphav i en svulst eller metastaser.

Disse symptomene omtales ofte som B-symptomer, og de kan også kalles konstitusjonelle symptomer. De skal alltid gi mistanke om kreftsykdom.

Vekttap, feber uten forklaring og nattesvette forbindes med flere ulike krefttyper, deriblant lungekreft. Symptomene regnes som systemiske eller generaliserte, og kan tyde på energitap til en kreftsvulst som vokser, og systemisk betennelsesreaksjon (inflammasjon) med opphav i en svulst eller metastaser. 

Begrepet «B-symptomer» kommer egentlig fra diagnostikk av lymfomer, men brukes også mer generelt, og hører med til enhver anamnese ved mistanke om kreft. I lymfomdiagnostikk (Ann Arbor-klassifikasjon) gjør man en stadieindeling (I–IV) og tilordner en bokstav (A eller B). «A» betyr fravær av de nevnte symptomene, mens «B» betyr at de er tilstede.

B-symptomene er opprinnelig definert slik:

1) Nattesvette – defineres ved at sengetøy blir vått og må skiftes, og at det har skjedd flere ganger i løpet av den siste måneden

2) Feber – uforklarlig temperaturforhøyelse over 38 °C i minst én uke

3) Vekttap – uforklarlig vektreduksjon på mer enn 10 % av kroppsvekten i løpet av de siste seks månedene

Man trenger ikke å se B-symptomer ved kreftsykdom, og vi vet at de for eksempel forekommer i knapt 40 % av tilfellene ved Hodgkins lymfom, som er sykdommen de opprinnelig var tiltenkt å klassifisere.

Når vi bruker begrepet B-symptomer også i andre sammenhenger enn lymfomdiagnostikk, vil det også forekomme at symptomer som for eksempel slapphet og nedsatt matlyst sniker seg inn på lista over det som omtales som B-symptomer i klinikken.

Det er ingen klar definisjon av hva som er B-symptomer når begrepet brukes i andre sammenhenger enn diagnostikk av lymfomer. Da kan det være mer riktig å bruke «konstitusjonelle symptomer». Dette begrepet er mindre presist, men kan omfatte flere generelle symptomer. Hver for seg er disse symptomene uspesifikke, og de kan forbindes med en rekke sykdommer og tilstander. Har man flere konstitusjonelle symptomer uten noen god forklaring over tid, bør dette alltid lede til videre utredning for eventuelt å påvise underliggende alvorlig sykdom.

Eksempler på symptomer som regnes som konstitusjonelle er: 

  • Vekttap 
  • Nattesvette 
  • Feber uten forklaring 
  • Slapphet 
  • Frysninger 
  • Hodepine
  • Nedsatt matlyst 

Ved kraftig forkjølelse eller influensa vil det kunne krysses av for både B-symptomer og alle de konstitusjonelle symptomene. Det er likevel ingen grunn til å starte kreftutredning så lenge man har en god forklaring på symptomene og varigheten er relativt kort.

Du finner for øvrig videoforelesninger om alle de vanligste kreftformene på medeasy.no!

Kunnskapen du lærer i dag redder liv i morgen!

Sykdomslære

Vi får ofte spørsmål om forelesningene på MedEasy dekker hele pensum i sykdomslære. Vi dekker mye, men du må samtidig forholde deg til pensumlisten på ditt studiested.

Ettersom det ikke finnes noen nasjonal læringsutbyttebeskrivelse i sykdomslære vil vi ikke kunne si at vi dekker hele pensum på samme måte som i anatomi og fysiologi. Det er ganske stor variasjon mellom skolene med tanke på hvordan man har strukturert sykdomslære innholdsmessig og pedagogisk. 

Når det er sagt, har vi statistikk på hva som er blitt gitt på eksamen fem år tilbake i tid ved alle norske skoler, og vi prøver å prioritere alle de tema som vi ser at kommer igjen på eksamen år etter år – men aller viktigst for oss er å prioritere de tema som vi mener er veldig klinisk relevante (eksempelvis qSOFA ved sepsis).

I motsetning til anatomi og fysiologi, er ikke våre forelsninger i sykdomslære komplett innholdsmessig. Vi holder fortsatt på å produsere nye forelesninger og komplettere allerede påbegynte tema.

Vi tror vårt undervisningsopplegg er det beste i landet på sykdomslære nettopp fordi vi som underviser jobber med pasienter i det daglige og har oppdatert erfaring fra akuttmottak, sengepost, legevakt og fastlegekontor. Vi integrerer praktiske caser og eksempler i undervisningen, og fokuserer mye på teamarbeid i møte med pasientene (spesielt samarbeid mellom lege og sykepleier)

Du kan hjelpe oss å tilpasse undervisningen ekstra godt til din lokale eksamen ved å sende meg alt du har av tidligere eksamensoppgaver fra din skole, så sjekkes det at vi ikke mangler noen oppgaver i vår database!

Vedlagt følger en liste over alle tema vi har laget ferdig. Du må altså basere deg på å også bruke skolens pensumliste. I tillegg og det kan være lurt å gå på forelesning for å høre hva deres foreleser (som trolig også lager eksamen) vektlegger lokalt. Hvis du ser våre forelesninger før du går på skolens forelesninger tipper vi du kan utfordre foreleseren ganske ofte, da vårt opplegg er helt oppdatert og veldig praktisk rettet.

Oversikt over ferdigstilte tema:
– Karsykdommer: Hypertensjon
– Hjertesykdommer: ACS, angina pectoris og hjertesvikt
– Lungesykdommer: Kols, astma, pneumoni og egen forelesning om spirometri
– Nyrer og urinveier: UVI og akutt nyreskade
– Endokrinologi: Stoffskifte og diabetes
– Hematologi: DVT og lungeembolisme
– Infeksjon: Sepsis og pneumoni
– Nevrologi: Hjerneslag
– Onkologi: Introduksjon, patofysiologi, generelle behandlingsprinsipper og detaljer om spesifikke krefttyper: brystkreft, prostata, lungekreft, malignt melanom og tarmkreft. )
– Gastro: Akutt abdomen, ikterus og inflammatoriske tarmsykdommer (sistnevnte under eksamensforelesning)
– Revmatologi: Oversiktsforelesning + alle sydommer
– Bevegelsesapparatet: Hoftebrudd
– Elektrolytt forstyrrelser (Ligger under syre, base og elektrolytter under anatomiforelesningene)
– 15 casebaserte eksamensforelesninger