Morgenstund har gull i munn- mer enn bare et ordtak

Det er ikke alltid at tiden strekker til. I en hverdag fylt med forelesninger, oppgaver, sosiale sammenkomster, trening og jobb er det vanskelig å sette av tid til studier. Mange føler nok litt ekstra på dette når eksamenstiden står for døren.

Illustrasjon: © MedEasy

Dette studietipset står antageligvis langt nede på B-menneskers ønskeliste, men et godt tips til å få tid til god lesing er å stå opp tidligere og utnytte morgentimene. Dette er ikke bare noe vi i MedEasy kan bekrefte. Forskere ved University of North Texas gjennomførte en studie der 824 studenter fikk spørsmål om søvnrutiner og dagsform. Resultatene viste at morgenfuglene hadde høyere gjennomsnittskarakterer enn de som var oppe sent. Om morgenen er man ikke bare mer produktiv, men har også bedre hjernekapasitet enn senere på dagen. Les artikkelen her: «Morningness a Predictor of Better Grades in College».

Det betyr altså at morgentimene er gull verdt. Dette er timer hvor du kan få en god start på dagen. Ved å få unnagjort store deler av lesingen på morgenen, vil resten av dagen stå mer fritt til å gjøre de resterende gjøremålene. Tilsvarende vil ikke lesingen være «hengende over deg» resten av dagen, for det har du jo allerede gjort!

Den gode starten på dagen begynner allerede kvelden før. Et godt tips er å planlegge allerede kvelden før hva du skal lese på eller gjøre morgenen etter. Da slipper du å bruke noe tid dette, og kan heller sette i gang! Det er en fordel å vite hva du skal jobbe med før du står opp. Samtidig er det også viktig å legge seg til en tid som gjør at du nok søvn til utfordringene som venter.

En annet godt tips er å utarbeide seg en god morgenrutine. Gode rutiner om morgenen hjelper deg med å bli avslappet og fokusert for dagen. Rutinene kan eksempelvis bestå av en god frokost, kaffe/te og morgenstell som gjøres i et ønskelig mønster. Kanskje starter du dagen med favorittsangen din på ørene? Gjentagende mønster vil gjøre det morgenen mer forutsigbare og det vil være mer avslappende for deg å starte dagen. I tillegg vil det også gjøre det enklere å beregne hvor mye tid du trenger!

Et siste tips til dagens første leseøkt eller oppgave er å starte med den vanskeligste oppgaven først. Det er fordi det vanskelig oppgavene krever mer av deg og bidrar til å øke fokuset. Du jobber aktivt med pensumet, og får en følelse av å «faktisk» gjøre noe. Så kan du heller gjøre mer passivt arbeid, som å lese litt mer pensum, senere på dagen når du føler deg «mett» på harde oppgaver. 

B-symptomer

CASE: Britt Karin (67) har i flere måneder opplevd økende slapphet, tungpust og diffust ubehag i brystet. Hun har ikke klart å slutte helt å røyke selv om hun fikk diagnosen KOLS i 2016. Hun synes kanskje at hosten har økt på litt de siste ukene, og kommer til fastlegen i dag fordi det var noen dråper blod i det hun hostet opp på morgenen (hemoptyse). Britt Karin er selv bekymret for om det kan være lungekreft. Fastlegen spør ganske raskt om hun har gått ned i vekt, har feberfølelse og om hun svetter om natten. Hvorfor spør fastlegen om de «generelle» symptomene fremhevet i den blå sirkelen?

Symptomene i den blå sirkelen kan tyde på energitap til en kreftsvulst som vokser, og systemisk inflammasjon med opphav i en svulst eller metastaser.

Disse symptomene omtales ofte som B-symptomer, og de kan også kalles konstitusjonelle symptomer. De skal alltid gi mistanke om kreftsykdom.

Vekttap, feber uten forklaring og nattesvette forbindes med flere ulike krefttyper, deriblant lungekreft. Symptomene regnes som systemiske eller generaliserte, og kan tyde på energitap til en kreftsvulst som vokser, og systemisk betennelsesreaksjon (inflammasjon) med opphav i en svulst eller metastaser. 

Begrepet «B-symptomer» kommer egentlig fra diagnostikk av lymfomer, men brukes også mer generelt, og hører med til enhver anamnese ved mistanke om kreft. I lymfomdiagnostikk (Ann Arbor-klassifikasjon) gjør man en stadieindeling (I–IV) og tilordner en bokstav (A eller B). «A» betyr fravær av de nevnte symptomene, mens «B» betyr at de er tilstede.

B-symptomene er opprinnelig definert slik:

1) Nattesvette – defineres ved at sengetøy blir vått og må skiftes, og at det har skjedd flere ganger i løpet av den siste måneden

2) Feber – uforklarlig temperaturforhøyelse over 38 °C i minst én uke

3) Vekttap – uforklarlig vektreduksjon på mer enn 10 % av kroppsvekten i løpet av de siste seks månedene

Man trenger ikke å se B-symptomer ved kreftsykdom, og vi vet at de for eksempel forekommer i knapt 40 % av tilfellene ved Hodgkins lymfom, som er sykdommen de opprinnelig var tiltenkt å klassifisere.

Når vi bruker begrepet B-symptomer også i andre sammenhenger enn lymfomdiagnostikk, vil det også forekomme at symptomer som for eksempel slapphet og nedsatt matlyst sniker seg inn på lista over det som omtales som B-symptomer i klinikken.

Det er ingen klar definisjon av hva som er B-symptomer når begrepet brukes i andre sammenhenger enn diagnostikk av lymfomer. Da kan det være mer riktig å bruke «konstitusjonelle symptomer». Dette begrepet er mindre presist, men kan omfatte flere generelle symptomer. Hver for seg er disse symptomene uspesifikke, og de kan forbindes med en rekke sykdommer og tilstander. Har man flere konstitusjonelle symptomer uten noen god forklaring over tid, bør dette alltid lede til videre utredning for eventuelt å påvise underliggende alvorlig sykdom.

Eksempler på symptomer som regnes som konstitusjonelle er: 

  • Vekttap 
  • Nattesvette 
  • Feber uten forklaring 
  • Slapphet 
  • Frysninger 
  • Hodepine
  • Nedsatt matlyst 

Ved kraftig forkjølelse eller influensa vil det kunne krysses av for både B-symptomer og alle de konstitusjonelle symptomene. Det er likevel ingen grunn til å starte kreftutredning så lenge man har en god forklaring på symptomene og varigheten er relativt kort.

Du finner for øvrig videoforelesninger om alle de vanligste kreftformene på medeasy.no!

Kunnskapen du lærer i dag redder liv i morgen!

Sykdomslære

Vi får ofte spørsmål om forelesningene på MedEasy dekker hele pensum i sykdomslære. Vi dekker mye, men du må samtidig forholde deg til pensumlisten på ditt studiested.

Ettersom det ikke finnes noen nasjonal læringsutbyttebeskrivelse i sykdomslære vil vi ikke kunne si at vi dekker hele pensum på samme måte som i anatomi og fysiologi. Det er ganske stor variasjon mellom skolene med tanke på hvordan man har strukturert sykdomslære innholdsmessig og pedagogisk. 

Når det er sagt, har vi statistikk på hva som er blitt gitt på eksamen fem år tilbake i tid ved alle norske skoler, og vi prøver å prioritere alle de tema som vi ser at kommer igjen på eksamen år etter år – men aller viktigst for oss er å prioritere de tema som vi mener er veldig klinisk relevante (eksempelvis qSOFA ved sepsis).

I motsetning til anatomi og fysiologi, er ikke våre forelsninger i sykdomslære komplett innholdsmessig. Vi holder fortsatt på å produsere nye forelesninger og komplettere allerede påbegynte tema.

Vi tror vårt undervisningsopplegg er det beste i landet på sykdomslære nettopp fordi vi som underviser jobber med pasienter i det daglige og har oppdatert erfaring fra akuttmottak, sengepost, legevakt og fastlegekontor. Vi integrerer praktiske caser og eksempler i undervisningen, og fokuserer mye på teamarbeid i møte med pasientene (spesielt samarbeid mellom lege og sykepleier)

Du kan hjelpe oss å tilpasse undervisningen ekstra godt til din lokale eksamen ved å sende meg alt du har av tidligere eksamensoppgaver fra din skole, så sjekkes det at vi ikke mangler noen oppgaver i vår database!

Vedlagt følger en liste over alle tema vi har laget ferdig. Du må altså basere deg på å også bruke skolens pensumliste. I tillegg og det kan være lurt å gå på forelesning for å høre hva deres foreleser (som trolig også lager eksamen) vektlegger lokalt. Hvis du ser våre forelesninger før du går på skolens forelesninger tipper vi du kan utfordre foreleseren ganske ofte, da vårt opplegg er helt oppdatert og veldig praktisk rettet.

Oversikt over ferdigstilte tema:
– Karsykdommer: Hypertensjon
– Hjertesykdommer: ACS, angina pectoris og hjertesvikt
– Lungesykdommer: Kols, astma, pneumoni og egen forelesning om spirometri
– Nyrer og urinveier: UVI og akutt nyreskade
– Endokrinologi: Stoffskifte og diabetes
– Hematologi: DVT og lungeembolisme
– Infeksjon: Sepsis og pneumoni
– Nevrologi: Hjerneslag
– Onkologi: Introduksjon, patofysiologi, generelle behandlingsprinsipper og detaljer om spesifikke krefttyper: brystkreft, prostata, lungekreft, malignt melanom og tarmkreft. )
– Gastro: Akutt abdomen, ikterus og inflammatoriske tarmsykdommer (sistnevnte under eksamensforelesning)
– Revmatologi: Oversiktsforelesning + alle sydommer
– Bevegelsesapparatet: Hoftebrudd
– Elektrolytt forstyrrelser (Ligger under syre, base og elektrolytter under anatomiforelesningene)
– 15 casebaserte eksamensforelesninger

Anatomisk kriseplan

Vårt mantra er start tidlig og les hardt. Det er lett å si, men livet kan by på utfordringer som gjør at ikke var helt klar da startskuddet gikk. Kan man komme i form til nasjonal eksamen på bare fire uker? 

Skal man bli skikkelig god i anatomi og fysiologi er selvsagt fire uker for liten tid, men på fire uker med hard og systematisk jobbing kan man få ganske god grunnleggende oversikt over frisk menneskekropp.  

Fem krisetips:

1: Lag en konkret leseplan
Lag detaljer oversikt over alle ledig tid frem til 17.12, som sikrer at du får oversikt i alle tema og tid til repetisjon siste uken. Leseplaner blir best hvis de deles med en kollokviegruppe

2: Lek at det er eksamen 
Gjør minst én tidligere nasjonal eksamen hver dag frem til eksamen. Les deg opp på alle områder hvor du er svak. Du finner tidligere eksamensoppgaver her.

3: Varier dagene
Veksle mellom egenstudier, kollokvie og lett fysisk trening. Når man er mest konsentrert er det smart å gjennomgå nye ting på egen hånd, men ikke hold på for lenge om gangen. En god kollokviegruppe kan gi masse energi og støtte som hjelper deg med å forlenge lesedagene og effektivisere lesingen! Pass på at man holder struktur og følger en plan når man jobber sammen.

4: Gjør flest mulig oppgaver i MedEasy-appen
Flervalgsoppgavene i MedEasy-appen terper spesifikt på læringsutbyttebeskrivelsen. Gjør få oppgaver veldig ofte, istedenfor mange oppgaver sjelden.

5: Bruk podkasten vår
Podkasten vår dekker alle temaene i anatomi og fysiologi. Bruk gjerne søkefunksjonen på forsiden og søk opp det temaet du trenger en innføring eller repetisjon i.

Ukas podkast er spesielt for deg som føler at du henger litt etter.

Hvis dette ikke hjelper? Inviter Admiral P til kollokviegruppa!

Finn en god og motiverende kollokviegruppe. Det er viktig at man omgir seg med positive medstudenter som ønsker å lære og utvikle seg! Pass på at din kollokviegruppe ikke bruker tiden på å snakke om å stryke på eksamen – det er helt bortkastet tid. I ytterste konsekvens; inviter Admiral P til kollokviegruppa. Han er nemlig allergisk mot negative vibes!

Detaljer og dybdeforståelse i anatomi og fysiologi må man uansett repetere og friske opp senere som en del av sykdomslæreundervisningen. Ender man med å ha mangelfull kunnskap fra første semester, må man også ta ansvar for å lese seg opp på etter eksamen, uavhengig av karakteren du får. Det er pasientene våre vi først og fremst skal imponere, ikke sensor!

Ett studietips slår alle andre: Hardt arbeid!

Vi har sammenliknet studenters tidsbruk på SykepleiePluss med karakteren de fikk på eksamen. Det viste tydelig at hardt arbeid lønner seg!

Nesten 1500 studenter som tok nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi i 2016 oppgav sin karakter konfidensielt til oss i etterkant. Vi har sammenlignet disse karakterene med hvor mange timer de samme studentene hadde brukt på å se videoer fra SykepleiePluss. De som så mer enn 100 timer video fra SykepleiePluss fikk, statistisk sett, toppkarakter.

Det samme lineære forholdet så vi også for antallet flervalgsoppgaver studentene hadde løst i vår app. Her så vi også at effekten av høy arbeidsinnsats kommer for alvor først etter at man har gjort 300 oppgaver! Elever som fikk A på nasjonal eksamen hadde i gjennomsnitt brukt 98 timer på å se våre forelesninger og løst 540 flervalgsoppgaver, mens de som fikk F hadde sett rundt 55 timer og løst 200 flervalgsoppgaver. Vi mener at dette er en klar indikasjon på at mer tidsbruk gir bedre resultater!

Grafen til venstre viser at hvis du bruker 100 timer eller mer på å se video fra SykepleiePluss, så får du (statistisk sett) A. Nerdepunktet ligger altså rundt 100 timer med aktiv læring via våre videoer. Vi så den samme lineære sammenhengen mellom antall flervalgsoppgaver studentene hadde gjort. Nerdepunktet ligger på rundt 500 oppgaver. Så det er bare å finne frem appen fra SykepleiePluss og sette i gang!

Kompendium i anatomi og fysiologi

Endelig er kompendiet for skoleåret 2019/2020 klart! Mange har etterspurt det, og vi anbefaler det som et nyttig supplement til våre videoer.

Kompendiet følger den strukturen vi har lagt opp til med forelesningene på SykepleiePluss, så du vil fort kjenne deg igjen i kompendiet når du ser videoene. Vi har satt av rikelig med plass til at du kan ta egne notater underveis. Vi har også inkludert læringsutbyttebeskrivelsen for skoleåret 2019/2020. Du kan dermed krysse av disse etterhvert som du dekker læringsmålene.

Kompendiet er allerede ferdig trykket, og sendes ut fortløpende. Du kan bestille det ved å logge deg inn på SykepleiePluss, gå inn i menyen og velge «priser på tilgang». Vi trykker opp kun én gang per skoleår, og opplaget er begrenset. Det er derfor lurt å være tidlig ute hvis du vil sikre deg et eksemplar.

Rykende ferskt fra trykkeriet! Kompendiet kan bestilles nå på SykepleiePluss.no.

Du kan ta en titt på de første sidene her.

Pensum på sykepleierutdanningen

Gratulerer til alle dere som har fått plass på sykepleierstudiet til høsten!

Ved å få oversikt over høstens pensum, og ikke minst de nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene, ligger du et lite skritt foran når studiene starter. Her er noen tips på veien fra SykepleiePluss.

Pensumlister
Mange studiesteder legger ut pensumlistene i løpet av sommeren, sjekk studiets nettside eller ta kontakt med biblioteket på din skole. På andre skoler får du ikke pensumlista før studiestart. Du kan allikevel forberede deg på emnet anatomi og fysiologi!

Anatomi og fysiologi
I dette faget arrangeres det nasjonal eksamen. Dette betyr at alle landets sykepleierstudenter følger den samme læringsutbyttebeskrivelsen (LUB). Du kan lese de ulike læringsmålene her.

Videoene i SykepleiePluss dekker pensumet i anatomi og fysiologi. Her får du pensum presentert med lettfattige forklaringer og skisser, ispedd knusktørr humor! Du kan velge å droppe læreboka (som koster en tusenlapp), eller kombinere læreboka med SykepleiePluss for å få stoffet fremstilt på ulike måter.

Flere skoler anbefaler SykepleiePluss til sine studenter (eksempelvis NTNU, INN, Nord, VID, USN og UiA).

Har du lyst til å ta en titt på videoene allerede nå, kan du kjøpe semesterabonnement og få perioden frem til studiestart gratis!

Mikrobiologi
I mikrobiologi har vi erfart at læringsutbyttebeskrivelsene varierer noe mellom studiestedeneVideoene på SykepleiePluss dekker det grunnleggende, men vi anbefaler å skaffe læreboka på pensumlista for å være på den sikre siden.

Bøker
Det er ofte mange bøker på pensumlista, men du trenger ikke nødvendigvis kjøpe alle. Er det få sider eller kapitler som står oppført, kan du låne boka på biblioteket (da er det lurt å være tidlig ute, så slipper du lange ventelister). Eventuelt kan du finne noen å dele bøker med. Kanskje kollokviegruppa kan gå sammen?

Et annet tips er å kjøpe brukt på finn.noibok.no eller i ulike kjøp-og-salg-grupper på Facebook. Vær oppmerksom på at lærebøkene oftest finnes i flere utgaver. Ved å skaffe siste utgave sikrer du deg at innhold, kapitler og sidetall samsvarer med pensumlista. Det gjør det enklere å følge undervisningen på skolen.

Studietips
Pensumlistene på sykepleierutdanningen kan virke overveldende på noen og hver. De fleste må jobbe jevnt og trutt gjennom semesteret for å komme seg gjennom. Vi anbefaler at du ikke kun sitter alene på lesesalen og nileser, men at du benytter deg av ulike læringsmetoder.

Gå på forelesninger, gjør notater, se videoene på SykepleiePluss og diskuter fagstoff med andre studenter. Å ha en kollokviegruppe er gull verdt! Se dette innlegget for flere tips. I tillegg til å tilegne deg stoffet må du øve på å gjenkalle det med egne ord. Ved å jobbe aktivt med stoffet, løse oppgaver og diskutere med andre er du bedre rustet til å vise hva du kan på eksamen.

I SykepleiePluss-appen kan du løse flervalgsoppgaver og utfordre venner til battles. SykepleiePluss gir også ut et kompendium i anatomi og fysiologi som følger forelesningene. Her er det god plass til å gjøre egne notater, slik at du jobber aktivt med stoffet underveis.

For flere studietips anbefaler vi podkastene «Studietips ved semesterstart» og «Hjerneforsker Kaja Nordengen». Vil du ha enda mer, kan du søke på «studietips» på sykepleiepluss.no.

Liker du quiz?

Da bør du teste flervalgsoppgavene i appen vår !

SykepleiePluss-appen er gratis og inneholder nyttige kartleggingsverktøy, podkaster og flervalgsoppgaver for deg som vil teste egen kunnskap. Du kan også utfordre venner til battle i ulike temaer.  Har du abonnement på SykepleiePluss kan du se videoene våre i offlinemodus.

SykepleiePluss-appen kan lastes ned gratis i App store eller GooglePlay. Du må ha abonnement på SykepleiePluss for å bruke flervalgsoppgavene.

Bilde: AdobeStock/MedisinPluss AS

Verdens håndhygienedag

WHO har etablert 5. mai som verdens håndhygienedag. I år er fokuset hånddesinfeksjon.

Riktig utført håndhygiene er det beste tiltaket i kampen mot infeksjoner og antibiotikaresistens i helsetjenesten. Skal det være effektivt må det utføres til rett tid, med rett teknikk og med effektive hånddesinfeksjonsmidler.

Hånddesinfeksjon er en relativt enkel prosedyre. Likevel er vanlige feil å ikke rengjøre hendene til rett tid, å benytte for lite hånddesinfeksjonsmiddel, og at deler av hendene ikke rengjøres. Folkehelseinstituttet og regionale kompetansesentre for smittevern har laget en kort animasjonsvideo som viser riktig bruk:

© Folkehelseinstituttet

Vil du lære mer?
En grundig innføring får du i filmen «Alle mann til pumpene» (7 min, Folkehelseinstituttet). Vil du lære mer om mikrober og smittekjeden kan du se våre forelesninger i mikrobiologi.

Folkehelseinstituttets nettsider finner du enda mer informasjonsmateriell. Vi anbefaler alle å lese gjennom deres powerpointpresentasjon om både riktig håndhygiene og hanskebruk. Ellers finner du blant annet quiz, plakater og flere filmer. Hva med å bruke en pause i eksamenslesingen til å teste kollokviegruppas kunnskaper i en kahoot?

Kilde: Folkehelseinstituttet, fhi.no.