1 million tilbakemeldinger på MedEasy

Bilde som illustrerer interaksjon med 1 million brukere

I dag feirer vi dialogen vi har hatt med hver og en som har gitt tilbakemeldinger og stilt spørsmål i slutten av videoene våre i snart 10 år. Dette har resultert i en gjennomsnittlig skår på ufattelige 96,5/100 på tvers av alle videoene tilgjengelig på MedEasy! 

Å lytte til tilbakemeldinger høres jo fint og flott ut i festtaler. Men la oss være helt ærlige: Kritikk er ofte krevende. Særlig når man får så mange forbedringsforslag hver eneste dag. Og spesielt når man skal systematisere og ikke minst gjøre noe med alle forslagene. De fleste tilbakemeldingene har vært hyggelige og konstruktive, men mange har også skrevet til oss i dyp frustrasjon. Nettopp disse mest usminkede og ærlige tilbakemeldingene (som man sjelden får i en forelesningssal) har vært den viktigste forskjellen for oss. Vi har lest alle, besvart alt personlig og samtlige tilbakemeldinger har blitt en del av MedEasy.

Illustrasjon av eksempel på tilbakemelding


Vår kvasseste kritiker ble vår første ansatte i 2015, og hun jobber fortsatt hos oss i dag som fagsykepleier og er en av våre viktigste kulturbærere for kompromissløs kvalitet. Faller en video under 90/100 i skår, så oppdaterer vi den basert på tusenvis av skriftlige tilbakemeldinger på nettopp denne videoen. Skjer det to ganger, så prøver vi igjen en tredje gang. Vi inngår ikke kompromisser på verken faglig eller pedagogisk kvalitet. Koste hva det koste vil – kvalitet kommer alltid først for oss!

Vi er stolte av at vårt strukturerte arbeid med brukerfeedback tåler sammenligning med flere av de største og fremste teknologiselskapene i verden. Apple har eksempelvis aldri inngått kompromisser når det gjelder design og ytelse. Selv om MedEasy og Apple åpenbart opererer i ulike bransjer, er kjerneprinsippet om å lytte til brukere, forstå deres behov og levere produkter som gir verdi, noe som knytter oss sammen. Begge organisasjonene har lært fra sine mest kritiske røster og har kontinuerlig forbedret seg for å oppnå eksepsjonell kvalitet og nytte for brukerne. Dette høres kanskje banalt ut, men likevel klarer de færreste bedrifter å etterleve disse enkle prinsippene i praksis. Clayton Christensen er en av flere som beskriver dette som «The Innovator’s Dilemma».


Da vi mottok våre første hundre tilbakemeldinger fra sykepleierstudenter i 2014, skjønte vi umiddelbart at de fremste ekspertene på å studere sykepleie var sykepleierstudenter! Våre utdanningsvideoer i anatomi og fysiologi måtte tegnes og lages helt på nytt tre ganger fordi våre brukere fortalte oss i detalj hva som måtte forklares bedre. Snart 10 år senere sitter vi igjen med 1 million tilbakemeldinger og spørsmål fra alle typer helsefaglige studieretninger, lærlinger og ikke minst helsepersonell som bruker MedEasy til internopplæring.

Illustrasjon av 1 million tilbakemeldinger

Vi har gjort masse tabber og lærer av dem hver eneste dag. Vi lærer nye ting hele tiden og har vært heldige som har fått gjøre dette sammen med tusenvis av kloke studenter og kunnskapsrike helsepersonell. I dag forteller tilbakemeldingene oss stadig oftere at teoretisk kunnskap formidlet fra MedEasy utgjorde forskjell på liv og død i møte med pasienter i praksis, samtidig som det øker trivsel og trygghet på arbeidsplassen. Så da leser vi mer enn gjerne 1 million tilbakemeldinger til, og gjør alt sammen om igjen.

Relatert:

Studenter med lavere opptakskarakterer overrasket på anatomieksamen: – Variert læring er avgjørende 

– Jeg fikk gjerne høre at bachelorstudenter i sykepleie med lave opptakspoeng fikk dårlige resultater på nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB). Men dette ville jeg undersøke om faktisk stemte, forteller førstelektor Hege Jansen Skavern i podcast-episoden Suksessoppskriften. 

Hun gjennomførte derfor en studie av de som hadde lavere opptakskaraktersnitt enn gjennomsnittet, men som likevel fikk A, B eller C på AFB-eksamen. 

– Målet var å finne ut hvordan disse bachelorstudentene lærte, og hvordan de tilegnet seg emnet. 

Studien hennes tok for seg de som gjennomførte AFB-eksamen høsten 2016. Dette var samtidig med at Høgskolen i Innlandet hadde innledet et samarbeid med MedEasy. 

– Våre videoer var eneste eksterne læringskilde da Høgskolen i Innlandet flippa undervisningen i 2016, forteller grunder og fagansvarlig lege i MedEasy, Nils Christian Karlsen. 

– Det er utrolig kult å se hvordan de har skapt en så god læringskultur og minsket avstanden mellom teori og praksis. 

Flippa undervisningen

Omleggingen til flippa undervisning innebar at det ikke ble brukt digitale videoforelesninger  fra MedEasy som supplement til de fysiske forelesningene.  

– Det ble lagt opp til at studentene skulle se en introduksjonsvideo til hvert tema på forhånd, som forberedelse til undervisningen. Under selve undervisningen kunne man dermed fokusere på  sammenhengene, fordi studentene hadde hatt mulighet til å sette seg inn i detaljene på forhånd, forteller Hege Jansen Skavern. 

Resultatene fra studien viste svært gode resultater på eksamen, til tross for tross lave opptakspoeng fra videregående skole. 

– Totalt 18 av de med lavere opptakskarakterer enn snittet fikk A, B eller C, og det var veldig gøy å se at de gjorde det så bra! sier Skavern.  

Men hvordan hadde de klart dette? 

Motivasjon og mestring 

– Ett av hovedfunnene er motivasjon. Studentene skjønte at det de lærte ville være praktisk relevant for dem som sykepleiere, så hverdagseksempler de kunne henge teorien på ble veldig viktige. I tillegg ville de vise seg selv og alle andre at de kunne klare det, og det ga dem en ekstra drive, forteller Skavern. 

Studentene i studiene investerte også mye tid på studiene. De møtte på alle forelesningene, løste alle emneoppgaver og tester, så på alle videoene som ble lagt ut.

– Dermed opplevde de mestring, som igjen motiverte til mer innsats, sier Skavern. 

Det kom også fram at det å ha et sosialt nettverk på skolen er viktig. 

– Det å bli inkludert, og å oppleve trivsel og tilhørighet, påvirker læringen og studieinnsatsen. Vi mennesker er skapt til å ha samlingspunkter, og det var viktig for studentene å kunne snakke med og bli sett av lærerne og medstudentene. Her er kollokviegrupper også viktig. 

– Videoene hadde stor verdi

En av de største overraskelsene for Skavern, var at studentene ikke brukte læreboka. 

– Ingen av dem brukte pensumboka. De syntes den var tung, med mye tekst, og den opplevdes også uoversiktlig. Videoer hadde en stor verdi fordi det var mindre tekst og mer bilder. Det ga en forenkling, og en mulighet til å stoppe opp hvis det var noe de ikke forsto. 

– De å kunne spole tilbake og sjekke, høre og repetere, og ha videoene som en introduksjon før forelesning, var veldig positivt, sier Skavern 

Videoene ble også viktig for variasjon i undervisningen, mener hun. 

– Vi mennesker liker variasjon, og det å ha ulike læringsstrategier er viktig for innlæringen. At man har video, kan lese bok, kan lage kompendier, kan delta i gruppesamlinger. Man må ta hensyn til variasjon og bredde når man lager læreverk, sier Skavern. 

– Hjelper ikke å pugge

Emnet Anatomi, fysiologi og biokjemi besto av 8 temauker. Undervisningen ble lagt opp med teori og praksis annenhver uke; 1 uke AFB, 1 uke grunnleggende sykepleie. 

– Vi tilbød altså videoforelesninger i forkant, så forelesninger på campus, og så arbeid med emneoppgaver – med så høy vanskelighetsgrad at man måtte diskutere med noen. Lærere gikk rundt og hjalp med disse. Og på slutten av hver uke tok studentene en obligatorisk, avsluttende test, så de fikk testet hvordan de lå an. 

Hege Skavern skryter også av hvor kreative studentene var selv. 

– De lagde quizer og tankekart som hjalp dem å huske pensum. De skjønte at de måtte forstå, at det ikke hjelper å ha pugget i en pasientsituasjon. 

Studentene satte også pris på gruppesamtaler. 

– Det å lytte til andre gjorde at fagperspektivet ble utvidet. De var redde for at de skulle feillære andre, så for å være helt sikre på at de hadde forstått det riktig, var det inn på video igjen, og de testet seg selv. Slik ble de aktivt deltakende i undervisningen, avslutter Skavern. 

Hege Skaverns 3 eksamenstips

  1. Invester tid på skolearbeid. Sett av studietid i kalenderen før du har etablert studievaner. Når du er kommet inn i vanen, så går det av seg selv, men det må være struktur. 
  2. Finn studiekamerater som har et tydelig ønske om å gjøre en god innsats og som også verdsetter deg som menneske. Det å stå sammen skulder ved skulder gir motivasjon og gjør noe med intensiteten. 
  3. Bruk ulike læringsstrategier, det hjelper deg å forstå Anatomi, fysiologi og biokjemi. Se videoer, lag kompendier, delta i gruppesamtaler, vær kreativ, lag quizer og tankekart. 

Historien om Henrik som skader seg: En digital historie om samarbeid, læring og deling 

NTNU har, som mange utdanningsinstitusjoner, flere campuser som tilbyr samme studietilbud, men som er fysisk langt fra hverandre. 

– Geografisk avstand gjør det vanskeligere å samarbeide, sier førsteamanuensis Randi Stokke ved NTNU Gjøvik. Hun er prosjektleder for det DIKU-finansierte prosjektet På tvers av fjord og fjell, som skal få studenter og lærere til å “møtes” på tvers av campuser og profesjonsutdanninger ved hjelp av digitale løsninger. 

– Vi ønsket å utvikle og prøve ut et digitalt læringsdesign som kunne brukes av alle campuser på videreutdanningene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie, i tillegg til bachelorutdanningen i radiografi, forteller Stokke. Etter hvert ble også videreutdanningen i barnesykepleie med. 

De ulike profesjonsutdanningene har allerede samme studieplan, og det er mye tverrprofesjonelt samarbeid i praksis.

Kompetanse innen utvikling av læringsverktøy

Ideen var å følge et helt pasientforløp, og at studentene i dette løpet kunne stoppe underveis ved ulike former for simulering og annen læring. 

– Med dette ville vi stimulere til studentaktiv og tverrprofesjonell læring, samt bidra til fellesskap i utdanningene på tvers av campuser, sier Stokke. 

Prosjektet er et samarbeid innad i NTNU, mellom ulike institutter. 

– Vi hadde ikke så mye kompetanse selv på akkurat det å lage digitale læringsverktøy, så her ville vi i tillegg samarbeide med en privat aktør. 

Valget falt på MedEasy. 

– Vi hadde hørt at MedEasy presenterer læringsressurser på en spennende måte, og så at deres kompetanse på å utvikle digital undervisning til akkurat denne målgruppen var veldig relevant for oss.

Barn og nevrologi

Læringsdesignet skulle altså fortelle en hel pasienthistorie, fra noe skjer til ferdig behandling eller rehabilitering. 

– Vi valgte temaet barn og nevrologi, og utifra dette utviklet vi historien om Henrik i en idedugnad, forteller Randi Stokke. 

Henrik er en gutt som faller ned fra et tre og får en hodeskade. Ved å følge ham gjennom hele løpet, fra samtalen med AMK, via traumemottak, ulike undersøkelser og luftambulansetransport, til nevrokirurgisk operasjon, var tanken at studentene skulle lære gjennom hele historien. 

– Vi presenterte historien for MedEasy, og ønsket egentlig at de bare skulle produsere tre forelesninger. Men de kom tilbake med noe mye bedre. De ville lage hele historien digitalt, og produsere korte digitale undervisningsbolker og forelesninger underveis. 

Prosjektgruppa hos NTNU satte pris på initiativet – og slo til. Dermed gikk MedEasy i gang med animasjon, illustrasjon og utvikling. Resultatet ble den digitale læringsdesignet Henrik skader seg, der studenter kan scrolle frem og tilbake, se videoer og gå inn og ut av ulike læringsstasjoner. 

Kvalitetssikret alt innhold

– Det ble et veldig tett og godt samarbeid. MedEasy kvalitetssikret alt innholdet helt ned til små detaljer som blodverdier. Alt skulle være helt sannsynlig og faglig korrekt. MedEasy hjalp både til med å gjøre den digitale historien interessant, og var også tunge på den faglige biten, forteller Stokke. 

Nå er de midt i prosjektet, og har prøvd ut designet gjennom dette vårsemesteret.  

– Vi synes historien er blitt veldig bra! Studentene er også veldig fornøyde og har gitt gode tilbakemeldinger på designet og på hele opplegget.

Historien ble for eksempel nylig brukt under traumeuka både på Gjøvik, Ålesund og i Trondheim. 

Studentene gikk da gjennom simuleringer på tvers av utdanningene, jobbet ved traumemottaket, med ulike oppgaver fysisk og digitalt i grupper. Og hele tiden gikk de inn og ut av historien om Henrik. 

– Historien brukes også i andre emner, som for eksempel barn og traumer. Historien gir god gjenkjennelse, man kan møte Henrik og familien flere ganger i utdanningen. Foreleserne kan ta den inn igjen der det er relevant, sier Stokke. 

Hun mener faget blir levendegjort når det er lenket til og bundet sammen av en historie. – Det gir kontinuitet og skaper interesse. 

Digital formidlingsevne

Historien om Henrik er nylig presentert på ITS21-konferansen i Trondheim, og på læringsfestivalen på NTNU. 

– Vi vil gå aktivt ut og dele erfaringen og kunnskapen med flere, og håper å gjøre historien  tilgjengelig for andre utdanningsinstitusjoner. NTNU er opptatt av deling, sier Randi Stokke. 

Nå jobbes det blant annet med å videreutvikle de ulike læringsstasjonene. 

– Historien integreres nå i de ulike utdanningene. Vi ser på bruk og erfaringsdeling. 

Selv om prosjektet var komplekst og mange aktører var involvert, er erfaringene positive. 

– Det var veldig gøy og lærerikt å jobbe med en privat aktør. Vi forventet jo kvalitet, og det fikk vi. Men det aller beste var samarbeidsprosessen, at MedEasy var så initiativrike og proaktive. Deres styrke er helt klart digital undervisning og faglig kvalitet. De har en unik digital formidlingsevne som gjør at pensum blir interessant og lett forståelig. 

– Historien er blitt et veldig godt produkt som vi er stolte av. Dette kan vi gjerne tenke oss å gjøre mer av! avslutter Randi Stokke. 

– Morsomt og lett tilgjengelig

Da pandemien kom våren 2020, måtte LDH – som så mange andre – takle en brå og uforberedt omlegging til hjemmeundervisning.

– Vi hadde noen verktøy vi kunne ta i bruk. Men vi så absolutt behovet for å kunne hjelpe studentene våre enda mer da høsten kom og vi fortsatt måtte ha digital undervisning, forteller Marius Dalby, som er førsteamanuensis ved bachelorutdanningen i sykepleie ved LDH. 

Underviserne kjente til MedEasy fra før, og visste at studentene i stor grad brukte verktøyet privat. 

– De dekker særlig godt anatomi og fysiologi, sier høgskolelektor Kristin Nilsen Sollied.

Hun er emneansvarlig for emnet “Kroppens oppbygging og funksjon” med anatomi, fysiologi og biokjemi på bachelorutdanningen i sykepleie ved LDH, og er veldig glad for at skolen fikk en avtale med MedEasy fra høsten 2020.  

– Det er en god læringsplattform, og et veldig fint supplement til undervisningen. 

LDH legger ved QR-koder til videoforelesninger i MedEasy i ukeplanene, som et tilbud til de som vil forberede seg til de fysiske forelesningene innenfor samme tema.  

– Dermed blir det veldig tilgjengelig, og vi sikrer at alle får det samme tilbudet, sier Nilsen Sollied. 

God diskusjon og læring

Marius Dalby merker godt effekten av MedEasy-bruken når han foreleser sykepleierstudentene. 

– Vi ønsker at de skal ha sett filmer som omhandler tema for forelesningen på forhånd. Jeg foreleser om det samme, men på en annen måte, og da får vi en veldig god pedagogisk effekt totalt sett, sier Dalby. 

Når han vet at mange kommer forberedt, kan han legge opp forelesningene med relevante spørsmål og på den måten få til en god dialog i salen. 

–  Det blir i større grad fasilitert for diskusjon. Studentene utfordrer meg, og vi får oppklart misforståelser. Det er veldig bra. 

Anatomi, fysiologi og biokjemi er et komplekst emne for førsteårsstudentene i sykepleie bachelor. Nasjonal eksamen er allerede etter første semester, og det kreves ikke forkunnskaper i realfag.

– Det er en krevende utdanning. Studentene skal lære seg komplisert fysiologi på veldig kort tid, sier Dalby, som mener MedEasys videoer er til god hjelp. 

– Å lese såpass vanskelig teori i en lærebok i for eksempel en time, er jo krevende. Om du i stedet ser fire filmer som hver er på 15 minutter, får du en god oversikt over hva du skal lære. For mange er det en effektiv måte å sette seg inn i pensum på. 

Dalby trekker også frem at når noe er komplisert og vanskelig, er det fint å kunne spole tilbake og se det på nytt. 

– Jeg har stor tro på spiral-læring: Når vi gjentar og gjentar, da sitter det til slutt som varig kunnskap. 

– Morsomt og lett tilgjengelig

Kristin Nilsen Sollied er glad for at LDH kan tilby sykepleierstudentene tilgang til MedEasy det første halvannet året av studiene. 

– Da sikrer vi at alle får den samme boosten, og ikke bare de som kan betale for det selv. Nivået på videoene er av høy kvalitet, og i tillegg morsomme. En slik form for læring er motiverende, sier hun.

– Dessuten er det veldig lett tilgjengelig, så man kan se på videoene på mobilen når det passer. Vi ser at studentene våre lærer veldig mye av det, og de bruker det mye – på ulik måte, forteller Nilsen Sollied.  

Noen bruker MedEasy som et supplement i tillegg til lærebok og forelesninger, noen bruker bare MedEasy og forelesninger, og noen igjen bruker kun MedEasy. 

– Vi tror at kombinasjonen av flere læringsaktiviteter er viktig for å oppnå best læringsutbytte.

Nils Christian Tvedt Karlsen og Kristin Nilsen Sollied under live-undervisning ved LDH våren 2022

– Få flere opp på C

Også for skolens forelesere og for administrasjonen er det et positivt tilskudd. 

– Det hjelper oss å plukke ut det som er veldig eksamensrelevant. Vi får selv en god oversikt, også over studentenes bruk, så vi kan se hvor mange og hvem som er forberedt, sier Kristin Nilsen Sollied. 

Selv om skolen nå er tilbake til mer normal undervisning etter pandemien, ser de fortsatt behovet for et digitalt suppleringsverktøy i fremtiden. 

– Mange har veldig god nytte av MedEasy, noen mer enn andre. Vi tenker det er en av de læringsressursene vi forhåpentligvis vil bruke fremover, sier Marius Dalby. 

Av andre tiltak vil de trekke fram studentkveldene de arrangerer sammen med studentassistenter en kveld i uken. Her tar man for seg ukens temaer, og diskuterer i studiegrupper. Gruppene går gjennom tidligere eksamensoppgaver som har vært gitt innenfor de samme temaene.

– Det er en veldig fin måte å lære på, sier Kristin Nilsen Sollied.

LDH er en av sykepleieskolene i Norge med best resultater. Sollied og Dalby tror dette kan skyldes flere ting; som kvaliteten på studietilbudet de får ved LDH og dyktige undervisere, men også at studentene har et høyt karaktersnitt ved studieopptak. Det kan igjen være et uttrykk for studenter med gode forutsetninger for høyere utdanning.

– Vi jobber med å favne de som gjør det svakest, og prøver å få dem til å “knekke koden” med å lære det komplekse stoffet. Men vi ønsker også at de som gjør det bra skal kunne gjøre det enda bedre. Hovedfokus fremover hos oss blir å få enda flere opp på C, B og A. Da må vi ha tiltak som passer for alle, uansett livssituasjon, slik at alle presterer best mulig ut fra egne forutsetninger, sier Dalby. 

– Spennende synergier

Fagansvarlig lege i MedEasy, Nils Christian Tvedt Karlsen, er imponert over hvordan LDH legger opp undervisningen. 

– Det er utrolig inspirerende å få samarbeide med dem. LDH holder en svært høy standard på den lokale faglige undervisningen, og i tillegg strekker de seg videre og tilrettelegger for digital undervisning for sine studenter. 

Ifølge Tvedt Karlsen, har LDH-studentene optimale rammer for læring:

– Kombinasjonen av å både lære digitalt på egne premisser, og samtidig kunne vurdere, bruke og diskutere kunnskapen i møte med underviserne på skolen, vet vi har effekt, sier han. 

– Det er gøy å se i praksis hvilke spennende synergier og resultater som oppstår i skjæringspunktet mellom digital og tradisjonell undervisning. For å lykkes tror jeg man må være god på begge deler.

Sykepleie ved LDH

  • Ved Lovisenberg Diakonale Høgskole kreves generelt et høyt snitt for å komme inn på sykepleiestudiene.
  • En høy andel av skolens studenter har kjemi og biologi fra videregående. 
  • Skolen gikk fra 6. plass i 2020 til 1. plass i 2021 på nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB). 
  • I 2021 hadde LDH en strykprosent på kun 10 % på AFB-eksamenen. 
  • Gjennomsnittlig strykprosent på landsbasis var til sammenligning 25 %. 
  • Av LDHs studenter fikk hele 18,1 % karakter A på samme eksamen i 2021.
  • Det er best av alle studiestedene, og en oppgang fra de to siste årene:  
    • 2019: 9,1 % fikk A
    • 2020: 7,7 % fikk A
    • 2021: 18,1 % fikk A
  • Snittet på landsbasis var til sammenligning 5,5 %

– Studentene ble tryggere, og presterte mye bedre

Det var våren 2021, og Universitetet i Stavanger hadde et problem: De sto plutselig uten faglærer i anatomi og fysiologi på Sykepleie og Paramedisin bachelor. 

– Det begynte å haste med å få spikret et undervisningsopplegg, forteller Elisabeth Jonassen Harbin, som er universitetslektor ved UiS og emneansvarlig for fagene anatomi, fysiologi og biokjemi.

I juli ble universitetslektor Kleng Brekkå ansatt som faglærer i 30 % stilling, men da var det svært kort tid til å lage et undervisningsopplegg til semesterstart.

– Vi skjønte at vi måtte tenke helt nytt for å kunne tilby et godt opplegg for studentene, forteller Harbin.

Hun kjente til den digitale læringsplattformen MedEasy via studentene. Nå ble spørsmålet om MedEasy også kunne brukes administrativt, og som et hovedverktøy. 

– MedEasy var veldig positive til å få til et skreddersydd samarbeid. Målet vårt var at hele emnet anatomi, fysiologi og biokjemi skulle være dekket av MedEasy som et komplett undervisningsopplegg.

– Pedagogisk og bra

UiS fikk full tilgang til læringsplattformen for alle faglærere, samt alle første- og andreklassinger på bachelor i sykepleie og på paramedisin.

I samarbeid med MedEasy fikk de satt opp en digital arbeidsplan for hele semesteret fram til eksamen. Planen ga oversikt over pensum, videoforelesninger, øvingsoppgaver og anatomikaféer (mer om disse snart). Læringsutbyttebeskrivelsene definert av NOKUT var dekket.

– Høsten 2021 var vi i gang, og det fungerte meget bra allerede fra start! sier Harbin. 

Ved semesterstart ga emneansvarlig og faglærer en digital introduksjon til emnet for studentene. Her deltok også fagansvarlig lege for MedEasy, Nils Christian Tvedt Karsen.

– Det var positivt at studentene fikk et ansikt å knytte MedEasy til. Selve tjenesten er meget brukervennlig, men MedEasy var alltid tilgjengelige og svarte på alle tekniske spørsmål som omhandlet innlogging og bruk av tjenesten. Både fra studentene, men også fra oss fagansvarlige ved UiS, forteller Elisabeth Harbin.

Faglærer Kleng Brekkå legger vekt på at alle forelesningsvideoene blir avsluttet med studieoppgaver og mulighet for studentene til å gi tilbakemelding samt stille faglige spørsmål.

– Et svært pedagogisk og bra opplegg! sier Brekkå.

Anatomikafé og Kahoot

Når selve innlæringen og detaljene var dekket ved digitale forelesninger, kunne Brekkå fokusere på å hjelpe studentene til å anvende kunnskapen og se sammenhenger.

Han så behovet for fysiske møter for studentene, hvor de kunne diskutere de de hadde lært og samtidig ha mulighet for veiledning.

– Dermed arrangerte vi syv anatomikaféer gjennom semesteret, der både faglærer og studentassistenter deltok. Her jobbet studentene med oppgaver innenfor temaene de hadde gått gjennom i de digitale forelesningene. 

– Kaféene ga både sosial tilhørighet og mye moro. Vi avsluttet alltid med Kahoot og en uhøytidelig premieutdeling, forteller Brekkå.

Alle Kahoot-oppgavene besto av flervalgsoppgaver som tidligere var gitt ved NOKUTs nasjonale deleksamener. 

Over 300 studenter fordelt på mange grupper, gjorde at UiS så behovet for å ansette ni studentassistenter. Dette var andre- og tredjeårsstudenter som både veiledet og motiverte førsteårs-studentene.

– Det ga mye inspirasjon og har vært veldig verdifullt. Helt klart enda et riktig grep som vi ønsker å fortsette med, forteller Brekkå.

Flippa undervisning

Det at studentene forbereder seg digitalt hjemme, og så møtes for å løse oppgaver sammen med medstudenter og veiledere, er selve essensen i såkalt flippa undervisning.

– Da er de klare for å diskutere og stille spørsmål. Det skjer mye god læring når man selv må formidle for andre, og ikke bare mottar informasjon. Da bruker man mer av hjernen, sier Brekkå. 

Elisabeth Harbin understreker at flippa undervisning ikke er noe nytt, heller ikke digitale forelesninger.  

– Et digitalt tilbud kombinert med mulighet for fysisk og individuell veiledning, er avgjørende for mange. Spesielt er dette nyttig for studenter som av ulike årsaker ikke kan være til stede, eller som har språk- og lesevansker.

– Økt trygghet mot eksamen

Men hva sier studentene selv?

– Tilbakemeldingene fra studentene har vært meget positive. De har fremhevet undervisningsopplegget som forutsigbart og brukervennlig, noe som medførte økt trygghet i forberedelsen frem mot eksamen. Tidligere har det vært merkbart høyere grad av nervøsitet og usikkerhet i denne perioden, forteller Harbin.

Dette tror hun blant annet skyldes den faglige tryggheten som sikres gjennom MedEasys forelesninger og ulike øvingsverktøy. 

– Bruker man disse, blir man godt forberedt til eksamen. I tillegg får studentene svar på alt de lurer på. MedEasy gir oppdaterte og ikke minst raske svar på alle spørsmål og tilbakemeldinger som sendes inn.

Studentene kan også følge sin egen progresjon og kan se at de er på rett spor.

– Det gir mindre stress og usikkerhet, og er en viktig forutsetning for å prestere godt på eksamen, mener Harbin. 

Mindre sårbart system

Bruken av MedEasy gjorde både administrasjonen og studentene mindre sårbare overfor sykdom og annet fravær, ifølge universitetslektoren.

– Koronasituasjonen viste oss tydelig hvor uforutsigbart alt kunne bli, og hvor frustrerende dette var for studentene. Men om vår faglærer nå skulle bli syk, går ikke studentene glipp av forelesninger i emnet lenger, sier Elisabeth Harbin.

Hun trekker også frem at MedEasy raskt fanger opp studenter som sakker akterut. Dermed kan tiltak iverksettes tidlig i form av vennlige henvendelser, faglig hjelp og motivasjon direkte til de studentene som trenger det.

– Med over 300 studenter, har det ikke vært mulig for oss på UiS å få oversikt over de som av ulike årsaker sliter eller faller fra i tiden mot eksamen. Med MedEasy blir disse studentene nå ivaretatt.

Fra 18. til 9. plass

Nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi (AFB) ble gjennomført som vanlig skoleeksamen i desember 2021. Resultatene på landsbasis har skapt mye debatt, da strykprosenten totalt endte på over 25 prosent. 

– Dette er utvilsomt et krevende fag, sier Harbin, og minner om at debatten og frustrasjonen rundt faget heller ikke er ny. 

Men for Universitetet i Stavanger viser resultatene at det nytter å gjøre grep i undervisningen: De gikk fra 18. plass i 2020 til 9. plass nasjonalt i 2021 på deleksamen i AFB. Videre gikk strykprosenten for UiS ned fra 24 % i 2020 til 19 % i 2021.

– Det er vi selvsagt veldig fornøyd med! Gode resultater betyr mye, både for den enkelte student, men også for UiS utad, sier Harbin.

UiS vil fortsette å iverksette nye tiltak for å gjøre læringen mer optimal for studentene. 

– Fremover vil vi prøve å redusere samtidighetskonflikter, slik at studentene får bedre rom til å fokusere på AFB-fagene. Vi vil for eksempel flytte eksamen i mikrobiologi frem til midten av september, slik at den ikke «forstyrrer» oppkjøringen til AFB-eksamen, forteller Harbin. 

– I tillegg ønsker vi å utvikle et kompakt forkurs der studentene raskt kan få innsikt i ord og begreper knyttet til emnet. Et slikt forkurs kan også MedEasy hjelpe oss med å lage.

– Modig å tenke nytt

Fagansvarlig lege i MedEasy, Nils Christian Tvedt Karlsen, var tett involvert i samarbeidet med UiS høsten 2021 og er imponert over lærere og administrasjon ved UiS. 

– UiS er dyktige, modige og tør å tenke nytt. Samtidig lytter de aktivt til sine studenters ønsker og behov, og legger til rette for moderne læring hvor man utnytter potensialet i teknologi.

Med bedriftstilgang til MedEasy, kan lærere nå i langt større grad identifisere utfordringer hos studentene, forklarer Tvedt Karlsen. 

– Noen sliter kanskje med å komme i gang, eller presterer ikke godt nok på øvingsoppgaver. Når dette oppdages, kan man tilby individuell oppfølging.

– Det er så mange spennende muligheter i skjæringspunktet mellom digital og tradisjonell undervisning. Vi er bare i begynnelsen av noe virkelig stort, som potensielt kan endre høyere utdanning innen helse fra bunnen av, i samsvar med studentenes ønsker og behov.

Gratulerer til studenter og lærere ved LDH og UiS

LDH kombinerer tradisjonell lokal undervisning med vår digitale videolærebok. UiS bruker primært vår videolærebok som studentenes første møte med pensum, og terper på kunnskapen med lokale lærere og studentassistenter i regelmessige gruppesamlinger. Samlingene kalles anatomikafeer og fungerer som en hybridvariant av flippa undervisning.
Begge deler ser ut til å fungere strålende! UiA har tidligere fått anerkjennelse for pionerarbeid på bruk av anatomikafeer som stimulerer til interaksjon, refleksjon og tidlig anvendelse av innlært kunnskap. I år igjen ser vi at begge studiesteder i Agder ligger på topp 10-lista etter nasjonal eksamen. Både LDH og UiS gir gratis tilgang til medeasy.no til sine studenter via bedriftsavtaler med oss.

Det er lærere og studenter lokalt som må ta æren for de gode resultatene i 2021. Vi som jobber i MedEasy er stolte over å få hjelpe til fra sidelinjen, og håper vi kan fortsette å bidra når læring skal gjøres morsomt samtidig som veien mellom teori og praksis skal forkortes. Når det ultimate målet er fornøyde og trygge pasienter, blir nasjonal eksamen bare en liten hump på veien som studentene passerer elegant!   

Les mer om hvor mye innsats studentene la ned på MedEasy i 2021

Relatert:
MedEasy gav svært høyt læringsutbytte sammenlignet med alle øvrige læringsressurser
MedEasy toppet lista over læringsverktøy med høyest studenttilfredshet i en studie utført ved OsloMet i 2018. Forfatterene konkluderte med at et læringsdesign for omvendt «flippa» undervisning hvor digitale ressurser kombineres med (obligatoriske) stedlige samlinger som består av forelesninger eller lærerstyrte aktiviteter med påfølgende arbeid i grupper, kan bidra til at studentene opplever et større læringsutbytte. Vi har også omtalt potensialet ved flippa digital undervisning i vår blogg tidligere.

Det er mulig å trosse lave opptakspoeng fra VGS og likevel gjøre det bra på eksamen
MedEasy var eneste eksterne læringskilde da Høyskolen i Innlandet flippa undervisningen i 2016, og viste svært gode resultater på sine bachelorstudenter i sykepleie tross lave opptakspoeng fra VGS. Det ble ikke brukt tradisjonelle lærebøker, men studentene fikk tett oppfølging lokalt av sine lærere i tillegg til den digitale undervisningen. Studiet pekte på viktige suksessingredienser som fremming av praktisk relevans, mestring, motivasjon, samarbeid og tilhørighet. Samarbeidet med Høyskolen i Innlandet er også omtalt i vår podkastepisode «suksessoppskriften» med anestesisykepleier og førstelektor Hege Jansen Skavern som også var førsteforfatter på overnevnte studie.