Fordøyelsesbesvær og magesmerter – kan transplantasjon av avføring hjelpe?

I ukens podkast hører du om en ung kvinne med fordøyelsesbesvær og magesmerter.
Ved hjelp av en case guider Elisabeth og Nils Christian deg kort gjennom utredning av langvarige magesmerter, og prøver deretter å finne svaret på om fekaltransplantasjon kan være effektiv behandling på hennes tilstand. Målet med podkasten er å lære en metode for kritisk vurdering av kunnskap.

Podkasten hører du her: Fordøyelsesbesvær og magesmerter

Link til studien som diskuteres finner du her: IBS og fekaltransplantasjon

Sjekklistene fra helsebiblioteket som benyttes finner du her: Kritisk vurdering av studier

Takk til alle som gir oss feedback på podkasten og kommer med ønsker til tema!

Hilsen Elisabeth og Nils Christian

B-symptomer

CASE: Britt Karin (67) har i flere måneder opplevd økende slapphet, tungpust og diffust ubehag i brystet. Hun har ikke klart å slutte helt å røyke selv om hun fikk diagnosen KOLS i 2016. Hun synes kanskje at hosten har økt på litt de siste ukene, og kommer til fastlegen i dag fordi det var noen dråper blod i det hun hostet opp på morgenen (hemoptyse). Britt Karin er selv bekymret for om det kan være lungekreft. Fastlegen spør ganske raskt om hun har gått ned i vekt, har feberfølelse og om hun svetter om natten. Hvorfor spør fastlegen om de «generelle» symptomene fremhevet i den blå sirkelen?

Symptomene i den blå sirkelen kan tyde på energitap til en kreftsvulst som vokser, og systemisk inflammasjon med opphav i en svulst eller metastaser.

Disse symptomene omtales ofte som B-symptomer, og de kan også kalles konstitusjonelle symptomer. De skal alltid gi mistanke om kreftsykdom.

Vekttap, feber uten forklaring og nattesvette forbindes med flere ulike krefttyper, deriblant lungekreft. Symptomene regnes som systemiske eller generaliserte, og kan tyde på energitap til en kreftsvulst som vokser, og systemisk betennelsesreaksjon (inflammasjon) med opphav i en svulst eller metastaser. 

Begrepet «B-symptomer» kommer egentlig fra diagnostikk av lymfomer, men brukes også mer generelt, og hører med til enhver anamnese ved mistanke om kreft. I lymfomdiagnostikk (Ann Arbor-klassifikasjon) gjør man en stadieindeling (I–IV) og tilordner en bokstav (A eller B). «A» betyr fravær av de nevnte symptomene, mens «B» betyr at de er tilstede.

B-symptomene er opprinnelig definert slik:

1) Nattesvette – defineres ved at sengetøy blir vått og må skiftes, og at det har skjedd flere ganger i løpet av den siste måneden

2) Feber – uforklarlig temperaturforhøyelse over 38 °C i minst én uke

3) Vekttap – uforklarlig vektreduksjon på mer enn 10 % av kroppsvekten i løpet av de siste seks månedene

Man trenger ikke å se B-symptomer ved kreftsykdom, og vi vet at de for eksempel forekommer i knapt 40 % av tilfellene ved Hodgkins lymfom, som er sykdommen de opprinnelig var tiltenkt å klassifisere.

Når vi bruker begrepet B-symptomer også i andre sammenhenger enn lymfomdiagnostikk, vil det også forekomme at symptomer som for eksempel slapphet og nedsatt matlyst sniker seg inn på lista over det som omtales som B-symptomer i klinikken.

Det er ingen klar definisjon av hva som er B-symptomer når begrepet brukes i andre sammenhenger enn diagnostikk av lymfomer. Da kan det være mer riktig å bruke «konstitusjonelle symptomer». Dette begrepet er mindre presist, men kan omfatte flere generelle symptomer. Hver for seg er disse symptomene uspesifikke, og de kan forbindes med en rekke sykdommer og tilstander. Har man flere konstitusjonelle symptomer uten noen god forklaring over tid, bør dette alltid lede til videre utredning for eventuelt å påvise underliggende alvorlig sykdom.

Eksempler på symptomer som regnes som konstitusjonelle er: 

  • Vekttap 
  • Nattesvette 
  • Feber uten forklaring 
  • Slapphet 
  • Frysninger 
  • Hodepine
  • Nedsatt matlyst 

Ved kraftig forkjølelse eller influensa vil det kunne krysses av for både B-symptomer og alle de konstitusjonelle symptomene. Det er likevel ingen grunn til å starte kreftutredning så lenge man har en god forklaring på symptomene og varigheten er relativt kort.

Du finner for øvrig videoforelesninger om alle de vanligste kreftformene på medeasy.no!

Kunnskapen du lærer i dag redder liv i morgen!

Sykdomslære

Vi får ofte spørsmål om forelesningene på MedEasy dekker hele pensum i sykdomslære. Vi dekker mye, men du må samtidig forholde deg til pensumlisten på ditt studiested.

Ettersom det ikke finnes noen nasjonal læringsutbyttebeskrivelse i sykdomslære vil vi ikke kunne si at vi dekker hele pensum på samme måte som i anatomi og fysiologi. Det er ganske stor variasjon mellom skolene med tanke på hvordan man har strukturert sykdomslære innholdsmessig og pedagogisk. 

Når det er sagt, har vi statistikk på hva som er blitt gitt på eksamen fem år tilbake i tid ved alle norske skoler, og vi prøver å prioritere alle de tema som vi ser at kommer igjen på eksamen år etter år – men aller viktigst for oss er å prioritere de tema som vi mener er veldig klinisk relevante (eksempelvis qSOFA ved sepsis).

I motsetning til anatomi og fysiologi, er ikke våre forelsninger i sykdomslære komplett innholdsmessig. Vi holder fortsatt på å produsere nye forelesninger og komplettere allerede påbegynte tema.

Vi tror vårt undervisningsopplegg er det beste i landet på sykdomslære nettopp fordi vi som underviser jobber med pasienter i det daglige og har oppdatert erfaring fra akuttmottak, sengepost, legevakt og fastlegekontor. Vi integrerer praktiske caser og eksempler i undervisningen, og fokuserer mye på teamarbeid i møte med pasientene (spesielt samarbeid mellom lege og sykepleier)

Du kan hjelpe oss å tilpasse undervisningen ekstra godt til din lokale eksamen ved å sende meg alt du har av tidligere eksamensoppgaver fra din skole, så sjekkes det at vi ikke mangler noen oppgaver i vår database!

Vedlagt følger en liste over alle tema vi har laget ferdig. Du må altså basere deg på å også bruke skolens pensumliste. I tillegg og det kan være lurt å gå på forelesning for å høre hva deres foreleser (som trolig også lager eksamen) vektlegger lokalt. Hvis du ser våre forelesninger før du går på skolens forelesninger tipper vi du kan utfordre foreleseren ganske ofte, da vårt opplegg er helt oppdatert og veldig praktisk rettet.

Oversikt over ferdigstilte tema:
– Karsykdommer: Hypertensjon
– Hjertesykdommer: ACS, angina pectoris og hjertesvikt
– Lungesykdommer: Kols, astma, pneumoni og egen forelesning om spirometri
– Nyrer og urinveier: UVI og akutt nyreskade
– Endokrinologi: Stoffskifte og diabetes
– Hematologi: DVT og lungeembolisme
– Infeksjon: Sepsis og pneumoni
– Nevrologi: Hjerneslag
– Onkologi: Introduksjon, patofysiologi, generelle behandlingsprinsipper og detaljer om spesifikke krefttyper: brystkreft, prostata, lungekreft, malignt melanom og tarmkreft. )
– Gastro: Akutt abdomen, ikterus og inflammatoriske tarmsykdommer (sistnevnte under eksamensforelesning)
– Revmatologi: Oversiktsforelesning + alle sydommer
– Bevegelsesapparatet: Hoftebrudd
– Elektrolytt forstyrrelser (Ligger under syre, base og elektrolytter under anatomiforelesningene)
– 15 casebaserte eksamensforelesninger

Ett studietips slår alle andre: Hardt arbeid!

Vi har sammenliknet studenters tidsbruk på SykepleiePluss med karakteren de fikk på eksamen. Det viste tydelig at hardt arbeid lønner seg!

Nesten 1500 studenter som tok nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi i 2016 oppgav sin karakter konfidensielt til oss i etterkant. Vi har sammenlignet disse karakterene med hvor mange timer de samme studentene hadde brukt på å se videoer fra SykepleiePluss. De som så mer enn 100 timer video fra SykepleiePluss fikk, statistisk sett, toppkarakter.

Det samme lineære forholdet så vi også for antallet flervalgsoppgaver studentene hadde løst i vår app. Her så vi også at effekten av høy arbeidsinnsats kommer for alvor først etter at man har gjort 300 oppgaver! Elever som fikk A på nasjonal eksamen hadde i gjennomsnitt brukt 98 timer på å se våre forelesninger og løst 540 flervalgsoppgaver, mens de som fikk F hadde sett rundt 55 timer og løst 200 flervalgsoppgaver. Vi mener at dette er en klar indikasjon på at mer tidsbruk gir bedre resultater!

Grafen til venstre viser at hvis du bruker 100 timer eller mer på å se video fra SykepleiePluss, så får du (statistisk sett) A. Nerdepunktet ligger altså rundt 100 timer med aktiv læring via våre videoer. Vi så den samme lineære sammenhengen mellom antall flervalgsoppgaver studentene hadde gjort. Nerdepunktet ligger på rundt 500 oppgaver. Så det er bare å finne frem appen fra SykepleiePluss og sette i gang!

Kompendium i anatomi og fysiologi

Endelig er kompendiet for skoleåret 2019/2020 klart! Mange har etterspurt det, og vi anbefaler det som et nyttig supplement til våre videoer.

Kompendiet følger den strukturen vi har lagt opp til med forelesningene på SykepleiePluss, så du vil fort kjenne deg igjen i kompendiet når du ser videoene. Vi har satt av rikelig med plass til at du kan ta egne notater underveis. Vi har også inkludert læringsutbyttebeskrivelsen for skoleåret 2019/2020. Du kan dermed krysse av disse etterhvert som du dekker læringsmålene.

Kompendiet er allerede ferdig trykket, og sendes ut fortløpende. Du kan bestille det ved å logge deg inn på SykepleiePluss, gå inn i menyen og velge «priser på tilgang». Vi trykker opp kun én gang per skoleår, og opplaget er begrenset. Det er derfor lurt å være tidlig ute hvis du vil sikre deg et eksemplar.

Rykende ferskt fra trykkeriet! Kompendiet kan bestilles nå på SykepleiePluss.no.

Du kan ta en titt på de første sidene her.

SykepleiePluss blir MedEasy

Fra høsten skifter vi navn fra SykepleiePluss til MedEasy og kler oss i et rykende ferskt og stilrent design. 

SykepleiePluss ble opprinnelig utviklet som en spesialtilpasset videolærebok for norske sykepleierstudenter med hovedmål om å gjøre avstanden fra lesesalen til klinikken så kort som mulig. Målet vårt er fortsatt det samme, men siden vi startet i 2014 har det vist seg at stadig flere studenter fra andre studieretninger innen helsefag ønsker å være en del av vårt læringsunivers.

Du som har abonnement kan allerede nå fritt benytte nye MedEasy. Brukernavn og passord er det samme som på SykepleiePluss.

Sykepleierstudenter er og vil forbli vår hovedmålgruppe, men det er nå naturlig å markere oss som et produkt for alle helsefaglige retninger. Alle skal inkluderes i MedEasy! Høstens rebranding markerer første steg i denne retningen. I fortsettelsen kommer vi til å tilby mer spesialiserte kursmoduler og innhold for andre helsefagretninger, som for eksempel paramedics, vernepleie og medisin. 

For å lykkes med dette, har vi det siste året utvidet teamet vårt med flere fagsykepleiere, medisinstudenter og programmerere. De nye ansiktene har allerede hevet kvaliteten vesentlig og kommer til å bedre din læringsopplevelse i fortsettelsen! Vi gleder oss til at du kan bli bedre kjent med Ingrid Johanne, Petter, Vetle og Åge. Ingunn og Marte har vært med oss en god stund allerede, og fortsetter med sine viktige kjerneoppgaver hos oss.

Hva blir nytt?

  • Basert på de over 200 000 tilbakemeldingene vi har fått fra dere siden starten, hvorav 16 000 av disse er skriftlige, legger vi i løpet av 2019 ut oppdaterte og forbedrede videoer i anatomi og fysiologi.
  • Et nytt og stilrent design som skal bidra til at fokuset rettes mot innholdet. Alle nye forelesninger i MedEasy-design vil være i et videoformat som er best egnet for laptoper, nettbrett og smarttelefoner, slik at du kan få mest mulig ut av innholdet. 
  • Nye nerdekroker som gjør dypdykk i ulike tema og gir dem som ønsker det enda mer kunnskap.

Dersom du vil ta en titt på betaversjon av vår nye nettside, kan du svippe innom www.medeasy.no

Vi svarer på alle spørsmål du måtte ha via alle sosiale medier, så ikke nøl med å ta kontakt!

Vi i SykepleiePluss / MedEasy gleder oss til å fortsette brobyggingen mellom teori og praksis sammen med dere!

På vegne av hele teamet vårt, Nils Christian.

Pensum på sykepleierutdanningen

Gratulerer til alle dere som har fått plass på sykepleierstudiet til høsten!

Ved å få oversikt over høstens pensum, og ikke minst de nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene, ligger du et lite skritt foran når studiene starter. Her er noen tips på veien fra SykepleiePluss.

Pensumlister
Mange studiesteder legger ut pensumlistene i løpet av sommeren, sjekk studiets nettside eller ta kontakt med biblioteket på din skole. På andre skoler får du ikke pensumlista før studiestart. Du kan allikevel forberede deg på emnet anatomi og fysiologi!

Anatomi og fysiologi
I dette faget arrangeres det nasjonal eksamen. Dette betyr at alle landets sykepleierstudenter følger den samme læringsutbyttebeskrivelsen (LUB). Du kan lese de ulike læringsmålene her.

Videoene i SykepleiePluss dekker pensumet i anatomi og fysiologi. Her får du pensum presentert med lettfattige forklaringer og skisser, ispedd knusktørr humor! Du kan velge å droppe læreboka (som koster en tusenlapp), eller kombinere læreboka med SykepleiePluss for å få stoffet fremstilt på ulike måter.

Flere skoler anbefaler SykepleiePluss til sine studenter (eksempelvis NTNU, INN, Nord, VID, USN og UiA).

Har du lyst til å ta en titt på videoene allerede nå, kan du kjøpe semesterabonnement og få perioden frem til studiestart gratis!

Mikrobiologi
I mikrobiologi har vi erfart at læringsutbyttebeskrivelsene varierer noe mellom studiestedeneVideoene på SykepleiePluss dekker det grunnleggende, men vi anbefaler å skaffe læreboka på pensumlista for å være på den sikre siden.

Bøker
Det er ofte mange bøker på pensumlista, men du trenger ikke nødvendigvis kjøpe alle. Er det få sider eller kapitler som står oppført, kan du låne boka på biblioteket (da er det lurt å være tidlig ute, så slipper du lange ventelister). Eventuelt kan du finne noen å dele bøker med. Kanskje kollokviegruppa kan gå sammen?

Et annet tips er å kjøpe brukt på finn.noibok.no eller i ulike kjøp-og-salg-grupper på Facebook. Vær oppmerksom på at lærebøkene oftest finnes i flere utgaver. Ved å skaffe siste utgave sikrer du deg at innhold, kapitler og sidetall samsvarer med pensumlista. Det gjør det enklere å følge undervisningen på skolen.

Studietips
Pensumlistene på sykepleierutdanningen kan virke overveldende på noen og hver. De fleste må jobbe jevnt og trutt gjennom semesteret for å komme seg gjennom. Vi anbefaler at du ikke kun sitter alene på lesesalen og nileser, men at du benytter deg av ulike læringsmetoder.

Gå på forelesninger, gjør notater, se videoene på SykepleiePluss og diskuter fagstoff med andre studenter. Å ha en kollokviegruppe er gull verdt! Se dette innlegget for flere tips. I tillegg til å tilegne deg stoffet må du øve på å gjenkalle det med egne ord. Ved å jobbe aktivt med stoffet, løse oppgaver og diskutere med andre er du bedre rustet til å vise hva du kan på eksamen.

I SykepleiePluss-appen kan du løse flervalgsoppgaver og utfordre venner til battles. SykepleiePluss gir også ut et kompendium i anatomi og fysiologi som følger forelesningene. Her er det god plass til å gjøre egne notater, slik at du jobber aktivt med stoffet underveis.

For flere studietips anbefaler vi podkastene «Studietips ved semesterstart» og «Hjerneforsker Kaja Nordengen». Vil du ha enda mer, kan du søke på «studietips» på sykepleiepluss.no.

Liker du quiz?

Da bør du teste flervalgsoppgavene i appen vår !

SykepleiePluss-appen er gratis og inneholder nyttige kartleggingsverktøy, podkaster og flervalgsoppgaver for deg som vil teste egen kunnskap. Du kan også utfordre venner til battle i ulike temaer.  Har du abonnement på SykepleiePluss kan du se videoene våre i offlinemodus.

SykepleiePluss-appen kan lastes ned gratis i App store eller GooglePlay. Du må ha abonnement på SykepleiePluss for å bruke flervalgsoppgavene.

Bilde: AdobeStock/MedisinPluss AS

Verdens håndhygienedag

WHO har etablert 5. mai som verdens håndhygienedag. I år er fokuset hånddesinfeksjon.

Riktig utført håndhygiene er det beste tiltaket i kampen mot infeksjoner og antibiotikaresistens i helsetjenesten. Skal det være effektivt må det utføres til rett tid, med rett teknikk og med effektive hånddesinfeksjonsmidler.

Hånddesinfeksjon er en relativt enkel prosedyre. Likevel er vanlige feil å ikke rengjøre hendene til rett tid, å benytte for lite hånddesinfeksjonsmiddel, og at deler av hendene ikke rengjøres. Folkehelseinstituttet og regionale kompetansesentre for smittevern har laget en kort animasjonsvideo som viser riktig bruk:

© Folkehelseinstituttet

Vil du lære mer?
En grundig innføring får du i filmen «Alle mann til pumpene» (7 min, Folkehelseinstituttet). Vil du lære mer om mikrober og smittekjeden kan du se våre forelesninger i mikrobiologi.

Folkehelseinstituttets nettsider finner du enda mer informasjonsmateriell. Vi anbefaler alle å lese gjennom deres powerpointpresentasjon om både riktig håndhygiene og hanskebruk. Ellers finner du blant annet quiz, plakater og flere filmer. Hva med å bruke en pause i eksamenslesingen til å teste kollokviegruppas kunnskaper i en kahoot?

Kilde: Folkehelseinstituttet, fhi.no.