Kan dårlig hørsel og mangel på høreapparat gi demens?

Å bli tunghørt er veldig vanlig med økende alder. Mer enn halvparten av befolkningen over 75 år har så store problemer med hørselen at det forstyrrer kommunikasjon. Hørselstap er også sterkt linket til utvikling av demens. Er det en årsakssammenheng mellom de to? Og kan vi som helsepersonell bidra til å forebygge demens ved å hjelpe pasientene våre med optimale hørselshjelpemidler?

Svekket hørsel er ekstremt vanlig
Aldersrelatert hørselstap (presbyakusis) defineres som en nevrologisk sykdom med symmetrisk hørselstap med gradvis forverring over mange år. Tilstanden er svært vanlig, og forekomsten øker i takt med aldrende befolkning. Totalt har 10 % av befolkningen så stort problem med hørselen at det forstyrrer kommunikasjon. I befolkningen over 75 år er andelen er økt til hele 50 % ¹. Men kan hørselstap påvirke kognisjonen vår negativt?

Hva er mekanismen?
En av de vanligste teoriene som foreslås som mulig forklaring på sammenhengen mellom hørselstap og demens knytter seg til økt kognitiv belastning hos de som hører dårlig. Personer med hørselstap bruker relativt sett mye oppmerksomhet og konsentrasjon for å forstå tale og holde seg orientert sosialt. Man tror at dette kan trekke kognitive ressurser vekk fra andre oppgaver og på ulike måter overbelaste arbeidsminnet, og dermed bidra til kognitiv svikt. Videre antas det at denne omdirigeringen av ressurser til hørsel kan føre til strukturelle endringer i hjernen som bidrar til kognitiv tilbakegang og nedbrytning av hjerneceller. ²

Er det en sammenheng mellom nedsatt hørsel og demens?
Assosiasjonen er utvilsomt sterkt til stede mellom de to, men det har vært vanskelig å bevise sikkert med forskning om nedsatt hørsel er utløsende årsak til demens. Kanskje er det tvert imot slik at nedsatt hørsel kun er et tidlig symptom på kognitiv svikt og demens?En nylig observasjonsstudie ³ undersøkte personer med hørselstap og fant at de som brukte høreapparat hadde omtrent halvparten så stor sannsynlighet for å utvikle mild kognitiv svikt sammenlignet med de tunghørte som ikke brukte høreapparat. Dette funnet er oppsiktsvekkende, men samtidig må vi huske at det er store statistiske svakheter ved alle observasjonsstudier. Observasjonsstudier kan nemlig ikke kan si noe sikkert om årsak-virkningsforhold. Det må likevel nevnes at risikoestimatet støttes av en stor metanalyse ⁴ med 36 studier fra 12 land, som viste nesten dobbel risiko for demens hos personer med nedsatt hørsel.

Et annet oppsiktsvekkende funn ble gjort i et studie som fulgte 600 pasienter i nesten 12 år. De fant at risikoen for å utvikle demens var betydelig økt hos de med mildt hørselstap, den økte gradvis med hørselstapets alvorlighetsgrad, og risikoen ble beregnet opp mot fem ganger økt⁵.

For å fastslå om behandling av hørselstap kan være en effektiv strategi for å redusere risikoen for demens, trenger vi data fra randomiserte og kontrollerte studier. Det har hittill vært lite slik forskning å støtte seg fram til Lin et al. nylig publiserte sin ACHIEVE-studie i The Lancet ⁶.

Deltakerne i ACHIEVE-studien ble tilfeldig delt i en «høreapparatgruppe» (n=490) og en kontrollgruppe (n=487) hvor det ikke ble gjort spesifikke tiltak mot hørsel. De som fikk høreapparat hadde også jevnlige møter med en hørselsspesialist hver 1.–3. uke. Kontrollgruppen møtte til tilsvarende samtaler om generell helse hver 1.–3. uke, men hadde fokus på generell forebygging av kroniske sykdommer og funksjonshemninger uten å gjøre tiltak på hørsel. Endringer i kognitive evner ble vurdert ved hjelp av en rekke standardiserte kognitive tester som ble gjennomført hver sjette måned. Noe overraskende (i lys av overnevnte studier), fant man ikke forskjell på de to gruppene på kognitive tester da studien ble avsluttet etter tre år. Det ble imidlertid funnet mindre effekter i subgrupper. Studien blir kritisert for å vare for kort, og vurderingen av om høreapparatene i intervensjonsgruppa virket tilstrekkelig ble gjort med egenrapportering fremfor objektive tester. Studien bør sådan betraktes som et viktig utgangspunkt for videre forskning heller enn et endelig svar på spørsmålet om årsakssammenhengen mellom hørselstap og demens.

Kort oppsummert
Mange observasjonsstudier har altså gitt solid bevis på at hørselstap er sterkt korrelert med kognitiv svikt og demens. Men tross denne nye randomiserte og kontrollerte studien blir det for tidlig å trekke noen definitive konklusjoner om årsakssammenheng. Det korte svaret er fortsatt at vi ikke vet sikkert om høreapparat forebygger demens.

Ta hørselstap på største alvor
Vi vet likevel at behandling av hørselstap er en enkel og effektiv behandling som forbedrer livskvaliteten og muligens reduser risikoen for demens. Og når det gjelder å forbedre helse og livskvalitet hos de eldre, så er god hørsel en selvfølge. Pasienter med kognitiv svikt bør vurderes for hørselstap, og pasienter med hørselstap bør definitivt anbefales høreapparat!

Se våre videoer om demens og delir

KILDER:

1) Wattamwar K, Qian ZJ, Otter J, Leskowitz MJ, Caruana FF, Siedlecki B, Spitzer JB, Lalwani AK. Increases in the Rate of Age-Related Hearing Loss in the Older Old. JAMA Otolaryngol Head Neck Surg. 2017 Jan 1;143(1):41-45. PMID: 27632707.

2) Uchida et.al. Age-related hearing loss and cognitive decline — The potential mechanisms linking the two. Auris Nasus Larynx. 2019 Aug; 46 (1): 1-9 DOI: https://doi.org/10.1016/j.anl.2018.08.010

3) Bucholc M, Bauermeister S, Kaur D, McClean PL, Todd S. The impact of hearing impairment and hearing aid use on progression to mild cognitive impairment in cognitively healthy adults: An observational cohort study. Alzheimers Dement (N Y). 2022 Feb 22;8(1):e12248. doi: 10.1002/trc2.12248. PMID: 35229022; PMCID: PMC8863441.

4) Lin FR, Metter EJ, O’Brien RJ, Resnick S. M, Zonderman AB, Ferrucci L. Hearing Loss and Incident Dementia. Arch Neurol. 2011;68(2):214–220. doi:10.1001/archneurol.2010.362

5) Loughrey DG, Kelly ME, Kelley GA, Brennan S, Lawlor BA. Association of Age-Related Hearing Loss With Cognitive Function, Cognitive Impairment, and Dementia: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Otolaryngol Head Neck Surg. 2018;144(2):115–126. doi:10.1001/jamaoto.2017.2513

6) Lin, FR., Pike, JR., Albert, MS., Arnold, M., Burgard, S., Chisolm, T., & et al. (2023). Hearing intervention versus health education control to reduce cognitive decline in older adults with hearing loss in the USA (ACHIEVE): a multicentre, randomised controlled trial. The Lancet. Advance online publication. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(23)01406-X