B-symptomer

CASE: Britt Karin (67) har i flere måneder opplevd økende slapphet, tungpust og diffust ubehag i brystet. Hun har ikke klart å slutte helt å røyke selv om hun fikk diagnosen KOLS i 2016. Hun synes kanskje at hosten har økt på litt de siste ukene, og kommer til fastlegen i dag fordi det var noen dråper blod i det hun hostet opp på morgenen (hemoptyse). Britt Karin er selv bekymret for om det kan være lungekreft. Fastlegen spør ganske raskt om hun har gått ned i vekt, har feberfølelse og om hun svetter om natten. Hvorfor spør fastlegen om de «generelle» symptomene fremhevet i den blå sirkelen?

Symptomene i den blå sirkelen kan tyde på energitap til en kreftsvulst som vokser, og systemisk inflammasjon med opphav i en svulst eller metastaser.

Disse symptomene omtales ofte som B-symptomer, og de kan også kalles konstitusjonelle symptomer. De skal alltid gi mistanke om kreftsykdom.

Vekttap, feber uten forklaring og nattesvette forbindes med flere ulike krefttyper, deriblant lungekreft. Symptomene regnes som systemiske eller generaliserte, og kan tyde på energitap til en kreftsvulst som vokser, og systemisk betennelsesreaksjon (inflammasjon) med opphav i en svulst eller metastaser. 

Begrepet «B-symptomer» kommer egentlig fra diagnostikk av lymfomer, men brukes også mer generelt, og hører med til enhver anamnese ved mistanke om kreft. I lymfomdiagnostikk (Ann Arbor-klassifikasjon) gjør man en stadieindeling (I–IV) og tilordner en bokstav (A eller B). «A» betyr fravær av de nevnte symptomene, mens «B» betyr at de er tilstede.

B-symptomene er opprinnelig definert slik:

1) Nattesvette – defineres ved at sengetøy blir vått og må skiftes, og at det har skjedd flere ganger i løpet av den siste måneden

2) Feber – uforklarlig temperaturforhøyelse over 38 °C i minst én uke

3) Vekttap – uforklarlig vektreduksjon på mer enn 10 % av kroppsvekten i løpet av de siste seks månedene

Man trenger ikke å se B-symptomer ved kreftsykdom, og vi vet at de for eksempel forekommer i knapt 40 % av tilfellene ved Hodgkins lymfom, som er sykdommen de opprinnelig var tiltenkt å klassifisere.

Når vi bruker begrepet B-symptomer også i andre sammenhenger enn lymfomdiagnostikk, vil det også forekomme at symptomer som for eksempel slapphet og nedsatt matlyst sniker seg inn på lista over det som omtales som B-symptomer i klinikken.

Det er ingen klar definisjon av hva som er B-symptomer når begrepet brukes i andre sammenhenger enn diagnostikk av lymfomer. Da kan det være mer riktig å bruke «konstitusjonelle symptomer». Dette begrepet er mindre presist, men kan omfatte flere generelle symptomer. Hver for seg er disse symptomene uspesifikke, og de kan forbindes med en rekke sykdommer og tilstander. Har man flere konstitusjonelle symptomer uten noen god forklaring over tid, bør dette alltid lede til videre utredning for eventuelt å påvise underliggende alvorlig sykdom.

Eksempler på symptomer som regnes som konstitusjonelle er: 

  • Vekttap 
  • Nattesvette 
  • Feber uten forklaring 
  • Slapphet 
  • Frysninger 
  • Hodepine
  • Nedsatt matlyst 

Ved kraftig forkjølelse eller influensa vil det kunne krysses av for både B-symptomer og alle de konstitusjonelle symptomene. Det er likevel ingen grunn til å starte kreftutredning så lenge man har en god forklaring på symptomene og varigheten er relativt kort.

Du finner for øvrig videoforelesninger om alle de vanligste kreftformene på medeasy.no!

Kunnskapen du lærer i dag redder liv i morgen!

Pensum i sykdomslære

Vi får ofte spørsmål om SykepleiePluss sine forelesninger i sykdomslære dekker hele pensum. Vi dekker mye, men du måsamtidig forholde deg til pensumlisten på ditt studiested.

Ettersom det ikke finnes noen nasjonal læringsutbyttebeskrivelse i sykdomslære vil vi ikke kunne si at vi dekker hele pensum på samme måte som i anatomi og fysiologi. Det er ganske stor variasjon mellom skolene med tanke på hvordan man har strukturert sykdomslære innholdsmessig og pedagogisk. 

Når det er sagt har vi statistikk på hva som er blitt gitt på eksamen fem år tilbake i tid ved alle norske skoler, og vi prøver å prioritere alle de tema som vi ser at kommer igjen på eksamen år etter år – men aller viktigst for oss er å prioritere de tema som vi mener er veldig klinisk relevante (eksempelvis qsofa ved sepsis).

I motsetning til anatomi og fysiologi er ikke våre forelsninger i sykdomslære komplett innholdsmessig. Vi holder fortsatt på å produsere nye forelesninger og komplettere allerede påbegynte tema.

Vi tror vårt undervisningsopplegg er det beste i landet på sykdomslære nettopp fordi vi som underviser jobber med pasienter i det daglige og har oppdatert erfaring fra akuttmottak, sengepost, legevakt og fastlegekontor. Vi integrerer praktiske caser og eksempler i undervisningen, og fokuserer mye på teamarbeid i møte med pasientene (spesielt samarbeid mellom lege og sykepleier)

Du kan hjelpe oss å tilpasse undervisningen ekstra godt til din lokale eksamen ved å sende meg alt du har av tidligere eksamensoppgaver fra din skole, så sjekker jeg at vi ikke mangler noen oppgaver i vår database!

Vedlagt følger en liste over alle tema vi har laget ferdig, og tema vi planlegger å lage ila dette skoleåret. Du må altså basere deg på å også bruke skolens pensumliste. I tillegg og det kan være lurt å gå på forelesning for å høre hva deres foreleser (som trolig også lager eksamen) vektlegger lokalt. Hvis du ser våre forelesninger før du går på skolens forelesninger tipper jeg du kan utfordre foreleseren ganske ofte, da vårt opplegg er helt oppdatert og veldig praktisk rettet.

Oversikt over ferdigstilte tema:
Karsykdommer: Hypertensjon
Hjertesykdommer: ACS, angina pectoris og hjertesvikt
Lungesykdommer: Kols, astma, pneumoni og egen forelesning om spirometri
Nyrer og urinveier: UVI og akutt nyreskade
Endokrinologi: Stoffskifte og diabetes
Hematologi: DVT og lungeembolisme
Infeksjon: Sepsis og pneumoni
Nevrologi: Hjerneslag
Onkologi: Introduksjon, patofysiologi, generelle behandlingsprinsipper og detaljer omspesifikke krefttyper (foreløpig brystkreft og prostata)
Gastro: Akutt abdomen, ikterus og inflammatoriske tarmsykdommer (sistnevnte under eksamensforelesning)
Revmatologi: Oversiktsforelesning + alle sydommer
Bevegelsesapparatet: Hoftebrudd

Prioriterte tema som vi håper å ferdigstille ila 2019:
Akutt appendisitt, anemi, pneumothorax, meningitt, commotio, demens, delir, hudinfeksjoner, sår, prostatasykdom, tarmkreft, syre/base- og elektrolyttforstyrrelser, omfattende EKG-kurs og utvalgte nye tema i akuttmedisin rettet mot ambulanse/paramedics . Vi tar forbehold om endringer og forsinkelser i planen.